Forskning om digitalisering 2024 uke 25
Markedet for offentlig innvasjon; avbrutt prosjektarbeid; design thinking er ikke en oppskrift + KI estimerer brukerfortellinger, uproff adferd, ledelse av sikkerhet
Offentlig produktorganisering
HVA: Norsk artikkel om fremvekst av produktorganisering vs utviklingsprosjekter i offentlig forvaltning, basert på mange dypdeintervjuer.
INTERESSANT er det at:
Skillet mellom utviklingsprosjekt og produktorientering dreier seg om mange ting, blant annet aktiviteter, tidsperspektiv, bemanning, verdier som styrer teamsammensetning, finansiering, styring, faseoppsett og sammenheng med smidige metoder.
Overgangen til produktorientering settes i sammenheng med at digitalisering nå ikke bare dreier seg om støtte til eksisterende prosesser, men er integrerte i selve tjenestene, at prosjektmodellen ikke lenger er like hensiktsmessig, at enkelte miljøer ofte fremheves, at produktorientering blir stadig mer pragmatisk (dvs moden), og at det hele integreres mer i den helhetlige organisasjonen.
Imidlertid utfordres offentlige virksomheter i møtet med tradisjonelle krav til styring og finansiering, altså behovet for etterrettelighet i offentlig sektor.
HVA SÅ?
Å innrette organisering etter produkter er avhengig av og muliggjør ny praksis på flere nivåer. Dette med struktur og prosess er litt høne og egg diskusjon, men jeg tror det er trygt å si at nye strukturer fungerer dårlig hvis ikke prosessene støtter dem, og prosesser kan være veldig uvirksomme (eller verre) om strukturene motarbeider dem.
Jeg har ennå ikke sett noen argumenter som viser hvorfor produktorientering er uforenelig med god forvaltningspraksis, tvert i mot synes jeg finansiering av vedvarende produkter som skal vise nytte er mer etterrettelig enn kravet om å gjøre rede for forbruk og innfrielse av spesifikasjoner.
Å kjøpe innovasjon
HVA: En svensk studie som viser effekten av innovative løsninger anskaffet gjennom innkjøp (“public procurement of innovation”), altså ved å etablere innovasjonsmarkeder.
INTERESSANT er det at:
Det viste seg at kriteriene for innovasjon ikke var så enkle å finne ut av fordi de innbefattet mange elementer av ulik betydning for ulike interessenter.
Attpåtil endret bildet seg undervis, trolig fordi aktørene lærte av prosessen.
De tilsiktede effektene var en kontrakt som i og for seg førte frem, og særlig at “innovativeness” ble en verdi i beslutningsprosessen. Det utilsiktede var at det tok lengre enn det burde og førte til uenighet blant interessentene.
HVA SÅ?
“Marked for innovasjon” foregår også venture capital miljøer, hvor enkeltmenneskers evne til å vurdere det innovative er avgjørende. Denne studien viser at ulike interessenter vektlegger ulike ting, og at “innovativt” ikke er et entydig begrep.
Videre er det interessant at forståelsen endret seg, og antagelig bedre. Det kan være at innovasjon er en iterativ prosess som tar utgangspunkt i en omtrentlig forståelse av behovet, ref design thinking.
Prosjektarbeid som nesten avbrytes
HVA: Spansk studie om forstyrrelser i prosjektarbeid håndteres, slik at prosjektet kommer seg videre.
INTERESSANT er det at:
Avgjørende her er ekvivokalitet (ulike fortolkninger av samme sak), som påvirker prosjektarbeid i alle situasjoner, men særlig når prosjektet destabiliseres. Mekanismer for læring og styring påvirker prosjektets evne til å restabiliseres til tross for ekvivokalitet.
Studien viste at dyktige medlemmer benyttet og håndterte ekvivokaliteten ved å lære “sakte og dypt”.
Dette måtte støttes og tilrettelegges gjennom en adaptiv styringsmekanisme, altså ved at lederne tillot læring og kursendring.
HVA SÅ?
Evne til å komme seg etter forstyrrelser er også kjent som “resiliens”, som jo er spesielt krevende i et prosjekt som i og for seg ikke er statisk.
Implikasjonen for ledere og andre interessenter i prosjekter er mindre å bekjempe forstyrrelser enn å håndtere dem effektivt.
Design thinking er ikke en oppskrift
HVA: Nederlandsk studie av design thinking i møte med sosiale endringer og tendenser til “solutionism”
INTERESSANT er det at:
Kritikken mot entusiasmen om design thinking går ut på det tenderer mot “solutionism”, altså at man prioriterer løsninger over innsikt og derved ignorerer viktige elementer av problemet det dreier seg om.
Dette forsterkes i gjennomgang av en lærebok der det også fremmes sosiale gevinster med bruk av design thinking gjennom en overforenkling.
Dette foreslås løst (for å si det sånn) ved at designere lærer en kritisk tilnærming, som evner å søke det uttømmende bildet.
HVA SÅ?
Rett som det er, reduseres gode tilnærminger til metoder som ligner en del oppskrifter, som kan forstås å være “idiotsikre” hvis prosessen følges helt.
Denne studien forsøker å unngå slik reduksjonisme, men det betyr at design thinking er avhengig av kompetanse som ikke trenger oppskrift.
Bonus
Interessant canadisk studie om automatisering av størrelsesestimering av brukerfortellinger i smidig utvikling, med hjelp av kunstig intelligens
Studie av årsakene til uproff adferd i akuttsykehus, som viser at hovedårsakene er avmakt, skadelig kultur og prosesser, sosial fragmentering, fortielse og dårlig lederskap.
Omfattende litteraturstudie om ledelse i å fremme sikkerhet på arbeidsplassen.
Neste uke: Mangler i SMBs markedsstrategier; sammendrag av litteratur om lederskap; kvinner i programvareutvikling + automatiserte beslutninger, digital overvåking, etisk ledelse