Forskning om digitalisering 2024 uke 32
Modeller for interoperabilitet; produktivitetskommisjoner; smidig offentlig sektor + model for økonomisk effekt av Covid-19 restriksjoner, ny teori om rettferdighet, regelbrytere i byråkratier
Meld dere på seminar torsdag 29.08 kl 8-11 (Pilestredet 46) om smidig oppstart i smidig og produktorientert IT-utvikling
Modeller for interoperabilitet
HVA: Fransk og amerikansk studie om tilnærminger til komponentdesign med åpne metoder.
INTERESSANT er det at:
Behovet for interoperabilitet (med blant annet datautveksling) mellom systemer blir stadig større, men det er vanskelig fordi det er stor variasjon (heterogenitet) i systemene som skal samhandle.
Det er flere metoder og rammeverk for prosessmodellering, men bransjen har ennå ikke landet på en utbredt felles standard - når komponenter enten ikke beskrives på en måte som er anvendelig til et modell, eller settes i modeller som ikke henger sammen, blir barrierene enda større.
Derfor fremmer disse forfatterne en konseptuell modell som får dette til å henge sammen, og som (slik jeg ser det), er semantisk kompatibel med brukerfortellinger
HVA SÅ?
Det er gjennom flere tiår gjort mange forsøk på å lage modelleringsspråk og/eller rammeverk som gjør det mulig å både dokumentere, produsere og teste funksjonell kode. Ingen er allment aksepterte, og en god del er svært vanskelig å lære seg.
Dette rammeverket kan være et gjennombrudd, men det er i alle fall interessant for måten modellen er bygd opp på, altså av en agent, som har en rolle, som utfører en prosess, som fører til et produkt.
Produktivitetskommisjoner i ulike land
HVA: Gjennomgang og analyse av arbeidet til produktivitetskommisjoner i 11 vestlige land (dog ikke Norge), alle establerte i forbindelse med produktivitetsnedgang i vestlige økonomier.
INTERESSANT er det at:
Temaene som gikk igjen var handel, investering og verdikjeder;, forretningsmiljøet, strukturelle forhold, regionale faktorer, bærekraft, arbeidsmarkeder og andre.
Det var vesentlige forskjeller i hva produktivitetskommisjonene vektla - de dekket forhold skapt av økt konkurranse, bedre integrasjon av økonomiske systemer, strukturelle forhold for parter i arbeidslivet, kostnadsstruktur, m.m.
Anbefalinger fra kommisjonene varierte også mye: behov for mer dynamikk i næringslivet, bedre rammeverk, forskjeller i sektorer, konjunkturpolitikk, hva land skulle være selvforsynte med, ferdighetsgap, men også regionale og sektorelle forskjeller.
HVA SÅ?
Samfunnsøkonomisk forskning om drivere og barrierer for produktivitet er et eget felt som jeg ikke har satt med godt nok inn i; imidlertid begynner det å bli så mange produktivitetskommisjoner at analyser av deres rapporter - og resultatene av dem - er på sin plass.
Det virker som kommisjonene har hatt en tendens til å ta utgangspunkt i oppfatninger om deres land, fremfor å se mer fundamentalt på spørsmålene ved bruk av generelle modeller. Kanskje noe for Norge?
Hva som skal til for smidig praksis i offentlig sektor
HVA: En tysk studie av hva som muliggjør smidig styring i offentlig sektor.
INTERESSANT er det at:
I denne artikkelen beskrives smidig som en “ideologi” som blant annet er hypotesedrevet og menneskesentrert. Det er en litt uvanlig kategorisering, men kanskje verdt å tygge på?
Forskningen viste et konseptuelt skille mellom smidig tankesett og smidig praksis, altså hvordan vi tenker smidig og hvordan vi handler smidig.
Det som legger til rette for smidig (“affordances”) innbefatter både tydelige støttemekanismer (uformell adferd, myndighet, topplederstøtte, digital tranformasjon) og usynlige barrierer (rigide hierarkier, lite autonomi, lav psykologisk trygghet, m.m.)
HVA SÅ?
Smidig må innføres vertikalt i organisasjoner, fra “topp” til “bunn”, hvis det skal få full effekt. Dette er ikke noe ledere kan overlate til utviklingsteam og ellers jobbe som før.
Men da må fordelene ved å være smidig være overbevisende til at alle vil med og innser at det krever omstillinger i lederpraksis.
Bonus
Modell om effekt av Covid-19 restriksjoner på økonomisk aktivitet i Norge, blant annet med kontrafaktisk analyse basert på svenske forhold
Forelesning om behovet for en ny teori om rettferdighet i den digitale tidsalderen, av Tamar Sharon ved universitetet i Radboud
Nederlandsk studie om fordelene ved at folk i byråkratiske organisasjoner bryter regler, og hva som gjør slikt mulig.
Neste uke: Økonomi og klimakrise; digitalisering av innvandring; autonomitet, hjemmekontor og psykologisk trygghet + stereotypiske forventninger til kvinnelige ledere, utdannelse om floker, fast food i krig