EDOS 2021 uke 22
To studier om alt som kreves for å få til digital transformasjon pluss bråk i Google, smarte samfunn og lovende effekter av SkatteFUNN-ordningen
9.6. er dagen: Det er fortsatt tid til å melde seg på vårt svært populære (online) morgenseminar om digitalisering som kontinuerlig produktutvikling.
Alt som kreves for å få til interoperabilitet og digital transformasjon
HVA: EUs ISA² program har utgitt en omfattende rapport om nødvendige ferdigheter og kompetanse for å få til mer (digital) interoperabilitet i offentlig sektor, og vi har nå et stort og ikke spesielt lett fordøyelig rammeverk som heter EIFISC “European framework for interoperability skills and competences in the public sector”
INTERESSANT er det at:
Dette faktisk er så omfattende: det legges frem 9 holdninger, 17 “myke” ferdigheter, 6 “harde” ferdigheter, 6 kunnskapsområder og 4 verdier. Dette er ikke slikt man lett tar innover seg.
Det som kreves for interoperabilitet på tvers av virksomheter og land faller veldig godt sammen med det som kreves for å bygge løsninger innenfor en virksomhet.
HVA SÅ:
Interoperabilitet er et stadig viktigere tema i det norske digitaliseringslandskapet. Skal vi sette kunde/borger/bruker i midten, kreves det sømløse opplevelser på tvers av offentlig og privat, kommunalt og statlig, og på tvers av etater. Men det krever mer enn gode intensjoner, for det er krevende.
Veldig mye av det som her beskrives faller under strategisk organisasjonsutvikling - det kan være at “HR” er vel så viktig som “IT” i digital transformasjon.
Digital transformasjon i store (nordiske) organisasjoner
HVA: Forskere i Finland undersøkte faktorer som gjorde digital transformasjon mulig i fire store nordiske virksomheter, og vektla spesielt topplederes rolle og ansvar.
INTERESSANT er det at:
De tre viktigste suksess faktorene for digital transformasjon var lederskap, struktur og kultur, og at etablerte mønstre ofte utgjorde et hinder for transformasjonsarbeidet.
Det var tre prestasjonsområder som gjorde seg gjeldende: smidighet, å være kundesentrisk, og å kunne samhandle.
Lederskap dreier seg om både roller (alt dette: “spreading awareness of digital transformation topics, promoting collaboration, driving digital change, driving cultural aspects of digital transformation, leading by example, promoting mentoring/coaching-style leadership, being smart followers, bringing transparency to their actions as well as throughout the organizational value chain, and being value-driven”) og kompetanse (nesten like lang liste: “adaptability, the right attitude, communication skills, data-driven decision-making, empowerment, failing fast, experimentation, open-mindedness, risk-taking, trust, surface-level technical knowledge, and vision”)
Forskerne foreslår et integrert rammeverk - med støtte og gode forbilder i toppen - til digital transformasjon, der de samtidig jobber med lederskap, struktur og kultur slik at endringene blir gjensidig forsterkende.
HVA SÅ?
Store, etablerte organisasjoner har faktisk mange fortrinn i å lykkes bedre gjennom digital transformasjon (dypere ressurser, mer modne prosesser, osv.) men må være oppmerksomme på å ikke la disse fordelene bli ulemper. Med andre ord: digital transformasjon må ledes “fra toppen”, altså av de som er best posisjonerte til å påvirke lederskap, kultur og struktur.
Lederskap i slike transformasjoner er svært krevende og bygger i hovedsak på ledere som selv har god evne og vilje til (stor) omstilling.
Bonus
I desember sa Google opp Timnit Gebru og Margaret Mitchell fra deres “Ethical AI” team, tilsynelatende over en artikkel der seks forfattere tok opp problematiske sider av “large language models” (LLM) for å trene “natural language processing” (NLP) algoritmer. Artikkelen og dekningen i MIT Technology Review er verdt å lese hvis du er interessert i forsvarlig bruk av kunstig intelligens og ressurskrevende algoritmer generelt.
Simon Elias Bibri ved NTNU legger frem målsetninger og strategier for smarte samfunn ved å bli (mye) mer datadrevet.
Forskere ved Statistisk Sentralbyrå har funnet at SkatteFUNN-ordningen har svært positiv effekt på forskning og utvikling, og at effekten på økonomisk vekst også er stor (en prosentpoeng) men at det tar (ikke overraskende) tid.