EDOS 2021 uke 32
"Cambridge-fenomenet" har holdt koken i over 60 år; kognitiv belastning i smidige team + risikobasert styring i samfunnskritiske algoritmer og banker; sårbare yrkersgrupper er mer lærevillige
Cambridge-fenomenet har holdt seg i over 60 år
HVA: I 1980 beskrev Financial Times det de betegnet som “Cambridge-fenomenet” som også er blitt observert rundt universiteter i bl.a. California, Boston, og også Trondheim. Forskere ved University of Cambridge har analysert utviklingen siden 1960. Dette er altså et 61 år gammelt “fenomen” der et bestemt geografisk område ble et senter for kunnskapsintensive virksomheter.
INTERESSANT er det at:
Det var flere elementer som var nødvendige for at Cambridge utviklet seg slik det gjorde: en serie med vitenskapelige gjennombrudd ved universitetet; at flere konsulentfirmaer ble grunnlagt rundt universitetet; lokale og nasjonale myndigheter la til rette for gründervirksomhet, inkludert investorvennlige ordninger.
Delingskulturen som er en viktig del av universitetskulturen forplantet seg til de andre miljøene som vokste rundt og gjorde seg også gjeldende på tvers av disse virksomhetene. Dette har gjort “Silicon Fen” til et “økosystem”.
Utviklingen de siste 61 årene har gått gjennom flere faser og hatt noen kriser. Ulike bransjer har vokst frem underveis, og ulike personligheter har gjort seg gjeldende.
HVA SÅ?
Det tar tid, tålmodighet og mange ulike forsøk å bygge kunnskapsintensive økonomiske dynamoer. Det kan se ut som utgangspunktet bør være vitenskapelige gjennombrudd som tiltrekker seg flinke og motiverte folk som vil ta sin kunnskap ut i verden.
Mesteparten av utviklingen skjer organisk og kan virke kaotisk. Det er noe med å tro på prosessen, belønne læring og være tålmodig.
Skal vi få til slike miljøer i Norge, må vi altså tiltrekke oss verdens beste forskere, la dem gjøre det de kan best, legge til rette for ulik tiltakslyst rundt, og invitere deltagere fra hele verden.
Kognitiv belastning i smidige team
HVA: Forskere i Sverige gjorde en kvalitativ undersøkelse av nye utviklere i et smidig team for å finne ut hva de største utfordringene var for dem i form av kognitiv overbelastning (et tema som dukker opp ganske ofte i forskning på dette feltet).
INTERESSANT er det at:
Tre iboende aspekter av smidige metoder (parallelle arbeidsprosesser, iterativt arbeid, dynamisk design under vage krav) var vesentlige for utviklingsarbeidets suksess men skapte usikkerhet for utviklerne.
Denne usikkerheten gjorde seg spesielt gjeldende i utviklernes bruk av utviklingsverktøy, og særlig når det kom til versjonkontroll, “merge” og “branching”, altså produksjonssetting/devops
Foreslått løsning er bedre kommunikasjon, dokumentasjon og vilje til eksperimentering
HVA SÅ?
Når smidige metoder skal oppnå bærekraftig arbeidsbyrde, er det stadig mer som tyder på at det også er kognitivt krevende og innebærer en veldig bratt lærekurve
Komplekse prosesser som utviklingsarbeid viser symptomer på ulike steder - det krever arbeid å forstå at rotårsakene kan være et annet sted enn der symptomene viser seg
Det er viktig å ta vare på teammedlemmer: forsøk å forstå hva som belaster dem (også kognitivt), vær oppfinnsom med enkle løsninger (“hacks”), ta spesielt godt vare på dem som har mest å lære.
Bonus
Et veldig godt intervju med min tidligere kollega, Ron O’Hanley, som er CEO og styreleder for State Street Bank, som regnes som en essensiell aktør i finansmarkedene, om sammenhengen mellom risiko og miljø-, sosial- og virksomhetsstyring (ESG).
En kort og treffende essay av Joachim Funke ved Universitetet i Heidelberg om hvorfor vi må være mer enn smarte for å løse verdens viktigste problemer.
Kreftspesialister i Alabama, USA har utviklet en modell for risikovurdering som er anvendelig også for andre fagområder som er avhengige av pålitelige algoritmer.
En av de mest leste artiklene fra Boston Consulting Group den siste tiden omhandlet ansattes vilje til å lære nye fagferdigheter. Jo mer utsatt en yrkesgruppe var (hovedsakelig på grunn av pandemien), jo høyere var viljen til å lære nytt; men også i forholdsvis sikre yrker var folk innstilte på å lære seg nye ting.