EDOS 2021 uke 35
Digitalt bimodale sykehus og pasienter; pro og kontra med ledere som takler kompleksitet + Gaia hypotesen og jordens iboene kompleksitet, Finland og Sverige i EU-toppen; forskning og sosial avkastning
Smidig modning hos Nav
HVA: Parastoo Mohaghegi og Casper Lassenius (EDOS) har undersøkt hvordan smidig utviklingspraksis har vokst frem hos Nav de siste fire årene.
INTERESSANT er det at:
Smidig praksis ble ikke innført i en håndvending - det gikk gjennom tre gjenkjennbare faser: pre-transformasjon, tidlig transformasjon og modning
Endringene startet i IT og spredde seg derfra til resten av organisasjonen
Det som karakteriserer dagens smidig praksis er intern evne til utvikling (i motsetning til outsourcing av prosjekter), tverrfaglige team som samler seg om produkter og produktområder (i motsetning til silobaserte løsninger), og kontinuerlige leveranser (i motsetning til store versjoner)
HVA SÅ?
Vi er ikke vante til at IT er arnestedet for omfattende forretningsmessige omstillinger (det hele skal jo være “forretningsdrevet”), men smidig praksis får ofte først oppmerksomhet og ben å gå på der. Dette kan også reflektere en stadig mer utbredt oppfatning om at programvare faktisk er en del av virksomheters kjerneprodukt og konkurransefortrinn.
Dynamikken går så ut på å trekke andre områder inn i smidig praksis og gradvis la dem drive innholdet i utviklingen, gjennom kontinuerlig og eksperimentell leveranse av funksjonalitet.
Smidig praksis er ikke noe man innfører, det er noe man vokser seg inn i.
Digital ambiditet er bra for pasienten
HVA: En stor studie (preprint) blant 107 sykehusavdelinger i Nederland undersøkte sammenhengen mellom digital ambiditet, altså evne til å både støtte eksisterende forretningsprosesser (“run the business”) og innovasjon (“change the business”) og evne til å møte pasientens behov og sikre kunnskapsdeling i organisasjonen, alt som en samlet “dynamisk ferdighet”.
INTERESSANT er det at:
På grunn av strukturen på helsesystemet i Nederland er det viktigste prestasjonsmålet evnen til å møte pasienters behov
Studien tyder på at organisasjoner som greier både å støtte det eksisterende og legge til rette for det nye yter bedre
Dette forsterkes av kunnskapsprosesser, som også ser ut til å henge sammen med ambiditet
HVA SÅ?
En pasientsentrisk modell innebærer evnen til et “sanseapparat” for pasientens behov, å forstå det på rett måte, reagere og være treffsikker. Dette gjelder vel ikke bare helsesektoren.
Dette setter det “digitale” i en avgjørende strategisk rolle, men også en som er krevende: som artikkelen påpeker, står de to målsetningene i strid med hverandre
Å bygge ambiditet og forbedre kunnskapsprosesser tar tid, er krevende og innebærer mye feiling og læring
Topplederes evne til å takle kompleksitet? Kan være både en fordel og en ulempe
HVA: En studie av de 1500 største amerikanske virksomhetene (S&P1500) over en tiårsperiode undersøkte sammenhengen mellom topplederes kognitive evne til å takle kompleksitet og virksomhetenes prestasjon, under tre ulike forhold. Dette innebar blant annet analyse av språkbruken til ledere i regelmessige pressekonferanser.
INTERESSANT er det at:
Lederes kognitive evne med hensyn til kompleksitet bidro til virksomhetenes prestasjon når det var høy kompleksitet og god tilgang til ressurser
Derimot var kognitive evne til kompleksitet en ulempe når rammeforutsetningene var dynamiske - trolig fordi de oftere ble overveldet over å ikke kunne finne ideelle løsninger
HVA SÅ?
Når virksomheter har tid og penger til å finne en god løsning til et komplekst problem (for eksempel: norske helseforetak), er det en fordel at ledere har evnen til å sette seg inn i og løse opp i kompleksitet; altså at de setter seg inn i substansen i oppgavene.
Høy usikkerhet og høy kompleksitet krever ferdigheter som ser ut til å stå i motsetning til hverandre. Av og til er det med andre ord nødvendig å prøve seg frem fremfor å analysere i forveien.
I teorien åpner smidige metoder for å kombinere disse, men rollen til toppledere er fortsatt under utvikling.
Bonus
Forskere i Belgia viser at jordens kompleksitet er slik (altså stor) at prosessene ikke lar seg redusere til en simulasjon, og at dette støtter Gaia-hypotesen om at jorden er en eneste stor levende organisme.
I Gliwice, Polen en ambisiøs analyse av virksomheter i EU viser at Finland har det mest digitale næringslivet, med Sverige hakk i hæl. Kan Norge be pent om å bli inkludert i disse analysene, selv om vi ikke er medlemmer?
En veldig interessant essay av Benjamin Jones (forsker ved Kellogg School of Management og National Bureau of Economic Research i USA) om betydningen av forskning og utvikling for økonomisk utvikling (målt i sosial avkastning), med en del fakta som kanskje vil overraske mange. Kan gjerne settes i sammenheng med det såkalte “norske paradoks”.