EDOS 2022 uke 02
Hva design thinking egentlig er; god problemløsning var avgjørende for pandemien; ingeniører og arkitekter samhandler + kanaler i offentlig sektor, komplekse problemer, m.m.
Dette nyhetsbrevet finnes nå også på engelsk og kommer ut nøyaktig en time etter denne. Abonnér gjerne selv, eller anbefal det til engelskspråklige kollegaer og venner.
Hva regnes som design thinking?
HVA: Japanske forskere har gått gjennom publisert forskning om design thinking for å finne ut hva som er implisitte krav til artikler om emnet i fagfellevurdert presse.
INTERESSANT er det at:
Det er Tim Browns utvikling av design thinking hos IDEO (fra 2008) som fortsatt er toneangivende.
Likevel viser forskningen at konseptet stadig berikes med nye metoder og teknikker
HVA SÅ?
Det etterlyses mer forskning om krav til lederskap i gjennomføring av design thinking
Grunnprinsippene i design thinking er også anvendte i for eksempel Google Design Sprint
Problemløsning og integrerte tiltak til Covid-19 krisen
HVA: Forskere ved universitetet i Lausanne har undersøkt effekten av ulike lands tilnærminger til Covid-19 med hensyn til integrasjon av ulike typer virkemidler.
INTERESSANT er det at:
En integrativ tilnærming til denne krisen innebærer at beslutningstagere er gode problemløsere, dvs de finner måter å tilfredsstille tilsynelatende motstridende krav
Analysen ser på ulike lands bruk av restriksjoner, direkte investeringer for å hindre smitte og investeringer i å redusere skaden
Ulike land brukte ulike kombinasjoner til ulik tid, hvilket hadde ulik konsekvens. De land som reagerte raskt og integrerte tiltak hadde best effekt, og disse hadde problemløsning som ledelsesadferd. Danmark fremstår som et forbilde her.
HVA SÅ?
Det var land som hverken greide å være raske eller integrerte (Brasil), land som reagerte raskt men fragmentert (Sverige og Japan), og som integrerte godt men sent (Storbritannia)
Spørsmålet blir således på hvilken måte ulike land lærer av Covid-krisen til å få til mer integrerte og raskere tiltak i andre problemer, for eksempel klimakrisen
Arkitekter og ingeniører samskaper
HVA: Forskere i Brasil gjennomførte en rekke eksperimenter for å koble arkitektur med ingeniørvitenskap gjennom såkalt “gridshell construction”, en “analog” form for prototypebygging.
INTERESSANT er det at:
Eksperimentene viste styrken i å kombinere tilnærminger som tilsynelatende står i motsetning til hverandre: ingeniørvitenskap tar utgangspunkt i et problem for å jobbe mot et mål; mens arkitektur går ut på finne mulighetene
Den iterative prosessen mellom fysiske modeller og konseptualisering viste både løsningstyper og åpnet nye muligheter for videre arbeid.
HVA SÅ?
Dette arbeidet viser styrken i samhandel med fagfolk med ulike tilnærminger og ulik verktøykasse, så fremt de jobber med en modell de begge kan forstå
Iterativ utvikling utretter både å forbedre den tenkte løsningen og fremmer innovative teknikker for fremtiden.
Bonus
Verdt å følge med på: forskningsprogram ved bl.a. Universitetet i Agder om bruk av kanaler i offentlig sektor
Veldig god innføring i hva som kjennetegner komplekse problemer - dere vil fort oppdage at mye av det dere sliter med passer i denne kategorien
I samme serie en like god innføring i mentale modeller.
Studie i Storbritannia som viser at styringsmodellene for byggeprosjekter kommer i veien for #plantech innovasjon
Leifs røde tråd
Artikkelen av Maggetti og Trein (fra Universitetet i Lausanne) er en av de beste jeg har lest om håndteringen av Covid-19, fordi den generaliserer godt hva regjeringer (og offentlig sektor) må mestre for å møte komplekse utfordringer, også i fremtiden. Slik forskning, og slike artikler, viser hvor mye som kan utrettes når ulik ekspertise og ulike tiltak blir brukt riktig i møte med stor usikkerhet, når mye står på spill.
En forutsetning er imidlertid at vi avstår fra bebreidende etterpåklokskap. Det er viktigere at de som beslutter og gjennomfører motiveres av muligheten for å lykkes enn risikoen for å feile.