EDOS 2022 uke 23
Å lære av simuleringer; kjønnsforskjeller i delingsøkonomi; disruptiv innovasjon; samhandling i ambulanseutrykning + lederkompetanse i pandemier, big room planlegging i skalert smidighet, mer om SLAer
Ny EDOS-forskning om “serious gaming”
HVA: Man kan bruke simuleringer (serious gaming) til å trene beslutningstaking og til å bli kjent med de prosessene man skal ta belsutninger i.
INTERESSANT er det at:
Det har blitt gitt gode råd for simuleringsbasert trening for management-faget, se for eksempel denne meget-siterte artikkelen: https://journals.aom.org/doi/10.5465/amle.8.4.zqr559 . Simuleringsbasert trening gir muligheter for mengdetrening av vanskelige oppgaver i trygge omgivelser og støtter deliberate practice og adaptiv tenkning.
Men det har vist seg gjennom mange år at simuleringsbasert trening gjennomføres med stort forbruk av ressurser, dog uten klare læringsmål, uten strukturerte målinger over tid og uten tydelig læringsutbytte.
Artikkelen "Quantifying means-end reasoning skills in simulation-based training: a logic-based approach" https://journals.sagepub.com/eprint/PETHICVCSQJQSWGCGNGN/full er et ledd i å strukturere planleggingen og analysen av simuleringer ved å bruke maskin-resonnering.
HVA SÅ?
Vi har tenkt en stund på hvordan man kunne lage simuleringsbasert trening for IT-ledelse. Et ankepunktet har vært at IT-ledelse er et stort felt, og hva konkret skal man nå egentlig trene på?
En mulighet er å ta utgangspunkt i konkrete utfordringer som blir identifisert, slik som de i
"Perceived Challenges in Benefits Management - A Study of Public Sector Information Systems Engineering Projects"
https://www.simula.no/file/learningfromchallengesinbenefitsmanagementamixedmethodsstudy5pdf-0/downloadKanskje man kan lage serious games der man kan trene på å håndtere slike, og andre konkrete utfordringer som etterhvert blir beskrevet nøyere
Kjønnsforskjeller i delingsøkonomien i Europa
HVA: Stor undersøkelse av europeiske land for å se om det er kjønnsforskjeller i bruk av delingsøkonomi
INTERESSANT er det at:
Menn har mer nytte av delingsøkonomien enn kvinner
Imidlertid har kvinner høyere utdannelse og bruk av støttende nettverk
Det er særlig interesse for teknologi som trekker interesse fra menn
HVA SÅ?
Andre samhandlingsløsninger (for eksempel online spill) tiltrekker seg oftere gutter og menn, og det kan være at denne studien viser kjønnsforskjell i digitalt engasjement, altså hvor ofte folk trekker til digitale løsninger for ulike problemer.
Jeg tror nærmere undersøkelser vil vise at det er mange nyanser og sammenhenger som også gjelder for flere variabler enn kjønn.
Dimensjoner i disruptiv innovasjon
HVA: Tysk studie av disruptiv innovasjon i forretningsmodeller som viser enkelte interessante fellestrekk.
INTERESSANT er det at:
Disruptiv innovasjon kan ta tre former: nye forbindelser (“connecting”), reduksjon (“reducing”) eller ved mer fleksibilitet (“flexibilizing”)
Det tegner til at disse tre er dimensjoner snarere enn kategorier, altså at disrupsjon kan skape endringer i alle tre
Det påpekes at innovativ disrupsjon er tiltagende, og at også nye forretningsmodeller er midlertidige, altså at det behøves mer forskning fremover
HVA SÅ?
Disrupsjon er fint å forestille seg, men er ofte en stor påkjenning for dem som har lykkes med eksisterende modeller. Disse dimensjonene kan være nyttige for å vurdere hva som motiverer innovasjonen
Jeg ville også likt å se disse i sammenheng med interessenter og samfunnsoppgave, altså hvem det er som har nytte av at ting endrer seg.
Mentale modeller og ambulanseteam
HVA: Studie av samhandling mellom ambulansesentralen på Haukeland og utrykningsteam for å se på bruk av felles mentale modeller for å løse oppgaver
INTERESSANT er det at:
Kommunikasjonsintensitet gikk (som forventet) opp hvis oppgavene var mer komplekse, hvilket understreker behovet for at sentralen kan danne seg forståelse av situasjonen
Det var særlig i felles dannelse av mentale modeller at forskjellen mellom lav og høy intensitet ble stor
Imidlertid var det en del som tydet på at kognitiv belastning også hemmer kommunikasjon når det kunne være til nytte.
HVA SÅ?
Kompleksitet og tidspress er begge belastende på kognitiv evne - det vil altså si at når det mest nødvendig å få kognitiv avlastning er det også vanskeligst å finne tid til det
Dette med “mentale modeller” er et middel for å gjøre kommunikasjon og problemløsning går enklere, men slike modeller tar tid å bygge
Derfor er det nødvendig og nyttig med standarder og delt terminologi, særlig når det kreves spesialisert kompetanse. Se også forskning om kirurgiteam
Bonus
Kronikk om lederkompetanse som behøves i pandemikriser
Grei innføring i “big room planning” i skalerbar smidighet
Teknisk men godt underbygd empirisk undersøkelse av service level agreements (SLA) i plattformdrift. Jeg tar det med fordi det har rimelig konkrete forslag til variabler som bør fanges for å replikere analysene
Neste uke: Hva bekymrer vordende ledere; å lage gode, komplekse løsninger; produktivitetsforbedringer under lupen + blockchain-avtaler, dekonstruere stillinger for å få flere, lederskap og kirurger