EDOS 2021 uke 16
Forventningsavtaler i smidige team; psykologisk trygghet er forutsetning for at smidige team presterer + svensker har gode rammeverk for analyse av kompleksitet, jurister ser på digital transparens.
Det bør forventes forventningsavtaler i smidige team
HVA: Italienske forskere undersøkte effekten av forventningsavtaler i smidige student-team og profesjonelle team med hensyn til tendensen hos enkelte å drive “social loafing” (ikke være med å dra feltet) og fant at avtalen var nødvendig men ikke tilstrekkelig for at alle stilte opp og var med.
INTERESSANT er det at:
Det er fem vanlige fenomen innenfor “social loafing”: ujevn møtedeltagelse, dominerende eller passiv adferd i møtene, manglende gjennomføring av tildelte oppgaver, respektløs adferd overfor kolleger og at enkelte alltid tar for mye av byrden.
Den problemstillingen som forventningsavtaler først og fremst tok for seg var dårlig møtedisiplin, tett fulgt av oppgavegjennomføring. Den som fikk overlegent minst oppmerksom i avtalene, var å vise respekt for kolleger.
De profesjonelle teamene var jevnt over mer konkrete og spesifikke i sine regler men prioriterte omtrent likt.
De profesjonelle teamene hadde også “meta-regler” som vektla overordnede prinsipper for de andre forventningene.
HVA SÅ?
Team bør ha forventningsavtaler, og disse avtalene bør eksplisitt ta for seg uønsket men vanlig adferd.
Teamene bør ha som forventning at alle holder hverandre ansvarlige for etterlevelse, og at poenget er å hjelp andre lykkes med det.
Trygge team leker best
HVA: Forskere ved Universitetet i Köln dykket dypt i agile team i tre ulike organisasjoner for å finne ut hvordan psykologisk trygghet påvirket teamenes ytelse. For at saken over skal ha mening i en smidig kultur, er dette et avgjørende poeng.
INTERESSANT er det at:
Teamets resiliens - altså evnen til å holde det gående i motvind og medvind - er avhengig av psykologisk trygghet, altså samhold som tåler dårlig vær.
Mange av “ritualene” i smidige metoder med formål å sette nødvendig struktur rundt arbeidet forsterker også trygghet, og ettersom trygghet er en forutsetning for at ritualene går bra, er dette en selvforsterkende prosess. Eller et destruktivt syndrom, om det ikke gjøres bra.
Studiet tyder på at psykologisk trygghet er en avgjørende faktor for at smidige metoder har noe for seg. Med andre ord: hvis du ikke bygger psykologisk trygghet, får du få eller ingen fordeler av å være smidig. Det ser også ut til at psykologisk trygghet også bidrar til at smidige metoder tas i bruk.
HVA SÅ?
Såkalte “sosial” smidig praksis (standup-møter, reviews/retrospectives, tverrfaglige team, felles planlegging og prioritering, osv.) kan føles tunge til å begynne med, men de bidrar til psykologisk trygghet som gjør alt lettere senere.
Organisasjoner som kjennetegnes av psykologisk trygghet vil lettere, fortere, og mer effektivt lære seg å være smidige. Smidige metoder kan føre til mer trygghet, men det blir mye tyngre.
Bonus
Fra Sverige: To interessante og krevende rammeverk for å analysere innfløkte årsaksammenhenger miljøvern forretningsanalyse: en som ser på gjensidige forsterkende prosesser og annen som ser på prioritering av policy-tiltak.
Jus: For at digitale løsninger skal være etterrettelige, må det være transparens om hva de de gjør og hvorfor. Tidsskriftet Critical Analysis of Law har en spesialutgave om dette, der særlig innledningen (av Ida Koivisto ved Universitetet i Helsinki) er leseverdig.
Litt mer om ny bruk av kunstig intelligens for tunge forskningsutfordringer innenfor biologiske fag.