EDOS 2021 uke 19
Hvorfor outsource applikasjonsforvaltning; hva får "remote workers" til å yte +historisk IEEE artikkel, systemdesign, mentale tåker, og Londons bykjerne etter Covid
Hva motiverer beslutningen om å outsource systemforvaltning offshore?
HVA: Forskere i Pakistan og Qatar gjorde en systematisk litteraturgjennomgang og innhentet spørreundersøkelser fra 93 eksperter i 30 land for å finne ut om beslutningsfaktorer for offshore outsourcing av forvaltning av systemer.
INTERESSANT er det at:
Litteraturgjennomgangen og ekspertundersøkelsene var samstemte om de seks viktigste faktorene for offshore outsourcing av forvaltning: manglende kompetanse hos ansatte, dårlig kommunikasjon, kostnader, juridiske krav, infrastruktur og modenhet.
Størst forskjell på litteraturen og ekspertene var innenfor tjenesteomfang og kunnskapsoverføring, som spørreundersøkelsen prioriterte høyere.
Sett dette i sammenheng med artikkelen vi omtalte i forrige nyhetsbrev om backsourcing, der kvalitet og kostnader var hovedårsakene til backsourcing.
HVA SÅ?
Dette forsterker inntrykket av at outsourcing-avtaler gjerne svikter nøyaktig på de faktorene som var ugangspunktet for avtalene.
De vanligste faktorene for offshoring går på å unngå problemer snarere enn å strekke seg etter gevinster. For egen regning: dette kan tyde på at outsourcing-beslutninger ofte motiveres av intern misnøye og utålmodighet.
Hva påvirker mest hvor godt “remote workers” gjør det?
HVA: Forskere i Syd-Afrika gjorde en spørreundersøkelse blant 229 “remote workers” i forbindelse med Covid-epidemien for å identifisere årsakssammenhenger mellom ytelse og flere innsatsfaktorer.
INTERESSANT er det at:
De justerte svarene for pessmistisk og optimistiske holdninger for å redusere bias. Begge disse påvirket svarene i motsatt retning.
Det var stor sammenheng mellom kompetansenivå og tilpasningsevne
Tilpasningsevne og proaktivitet ble regnet som ytelsesmål og var påvirket av ansattes engasjement, som igjen ble påvirket av lederens adferd og intern støtte i teamet
Studien fant mindre effekt av teknologisk fleksibilitet enn tidligere studier
HVA SÅ?
Det er nå gjennomgående i alle mulige studier at individuell kompetanse og mestring forsterker ikke bare produktivitet men også resiliens og fleksibilitet. Det virker intuitivt: folk som kan faget sitt finner lettere ut av ting også når det blir vanskeligere
Det er mulig at teknologisk fleksibilitet er en hygienefaktor, og at organisasjoner bør passe på å oppfylle et minimumskrav.
Bonus
5. mai1974 utkom en artikkel i tidsskriftet til IEEE Transactions on Communications med tittelen A Protocol for Packet Network Intercommunication, skrevet at Vinton Cerf og Bob Kahn. Konseptet ble realisert i noe som heter Transmission Control Protocol/Internet Protocol (TCP/IP). Altså internett. Denne artikkelen har hatt konsekvenser, kan man si. (Her kan nevnes at Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller var blant pionerene med å være den tredje noden på det som skulle bli internettet, og Institutt for Informatikk på Universitetet i Oslo koblet seg kjapt på dem igjen).
En “working paper” utgitt av Social Design Institute ved University of the Arts i London gir en god oversikt over utviklingen av systemdesign over tid og viser hvordan de henger sammen langs to akser: om tilnærmingen dreier seg om et tankesett eller en metode; og om den er “dualist og strukturell” eller “sosio-materiell og post-strukturell”.
En essay i IEEE Software av Timothy Halloran beskriver fire former for “tåke” i softwareutvikling, nemlig tåke forbundet med å forstå forretningskrav, å forutse kravene, bruk av eksisterende kildekode og i selve designarbeidet.
En rapport skrevet av forskere ved London School of Economics utrykker bekymring om effektene av bykjernen i London (og dermed andre storbyer) av mer hjemmekontor også etter Covid-19.