EDOS 2021 uke 39
Tingene som krever mye av oss: Design Thinking, Industri 4.0 og digitalisering av Østerrike + programmering av maskinvareløsninger, abstraksjonsnivå og disiplin,
Bli med på vårt webinar 14.10 kl 0830: Feilede digitaliseringprosjekter: En kilde til læring og forbedring? Påmelding Eventbrite .
Design Thinking vokser opp?
HVA: Forskere i USA og Syd-Korea undersøkte faktisk bruk av Design Thinking (DT) praksis i store organisasjoner. Denne artikkelen gir også en god forklaring på hva DT er.
INTERESSANT er det at:
Et markant paradoks gjør seg gjeldende: jo mer DT-teknikker brukes, jo mindre tenker de på at det dreier seg om DT. Dette skapte forvirring i innledning til intervjuene
En stor barriere for valg av DT-metoder er de store organisasjonenes iboende treghet - det er vanskeligere med iterative markedsinnsats når beslutningsprosessene i stor grad vektlegger risikounngåelse
Den verdien i DT-metoder som verdsettes mest er empati, altså å sette seg inn i brukeres/kunders situasjon.
HVA SÅ?
De som bruker DT-metoder fordyper seg fort i dem, og det er lovende: dette er metoder som forsterker seg selv
Om vilje til å eksperimentere er et konkurransefortrinn, må toppledelsen i langt større grad belønne prøving og feiling
Det er det mellommenneskelig som gjør inntrykk, også her
Om reisen til Industri 4.0
HVA: Forskere i Brasil og Tyskland har gjort en systematisk analyse av forskningen på “Industri 4.0” for virksomheter.
INTERESSANT er det at:
Syv ulike teknologier kjennetegner Industri 4.0: Big data, tingenes internett, skyteknologi, autonome roboter, 3D printing, “cyber physical systems” og utvidet virkelighet
Å nyttiggjøre seg Industri 4.0 krever at virksomheter er beredt til det, og det er avhengig av tre dimensjoner: modenhet i innovasjon, teknologi og organisasjon
Forfatterne påpeker at disse konseptene krever mer utvikling og testing, at mye gjenstår
HVA SÅ?
Hver av de nevnte teknologiene er enormt kompetansekrevende for seg - å integrere dem for å få til forretningsinnovasjon kan være et formidabelt konkurransefortrinn
Feltet er fortsatt i startgropen - mer erfaring, mer forskning, flere må prøve seg frem.
Tøff vurdering av digitalisering i Østerrike
HVA: Instituttet for forretningsforskning i Østerrike (WIFO) har utgitt en temmelig nøktern og tøff rapport om digitalisering i landet.
INTERESSANT er det at:
Premisset for analysen er at alle i Østerrike - ikke bare sysselsatte - må ha grunnleggende IT-ferdigheter for å lykkes i samfunnet
Rapporten anser fem dimensjoner som avgjørende: andel offentlige tjenester som tilbys digitalt, digital infrastruktur, digitalisering av virksomheter, samfunnsmessig bruk av digitale ressurser og oppbygging av relevante ferdigheter. WIFO betegner Østerrike som “middelmådig” på enkelte dimensjoner
De med digital kompetanse og ressurser greide seg bedre gjennom Covid-19 enn de som ikke hadde det, noe som forsterker viktigheten av å få med alle
HVA SÅ?
Digital innovasjon åpner mange muligheter men setter også press på hele samfunnet om å henge med
Effektene av Covid-19 henger sammen med nivået av digitalisering i samfunnet, og disse vil bli tydeligere i tiden fremover
Bonus
Forslag til et programmeringsspråk til maskinvareutvikling, fra USA, fascinerende informatikkgreier
Forskere ved Universitetet i Rennes setter sammenheng mellom abstraksjonsnivåer i programmering og hvilke krav det stiller til disiplin i utviklingsarbeidet
Hvis noen fortsatt tror på aktiv porteføljeforvaltning, er det mulig at denne hamsteren (Mr Goxx) kan få dere på andre tanker.
Fra Brasil, undersøkelse av forbedring i forklarbarhet i programvare ved bruk av “persona”-metode
Leifs røde tråd
Alle tre hovedartiklene denne uken dreier seg om at organisatoriske mekanismer for å håndtere størrelse og kompleksitet har en tendens til å hindre innovasjon i løsninger, både med hensyn til praksis (design thinking) og selve løsningsutformingen
I Østerrike er dommen knusende, men det er ingen grunn til å anta at de er spesielt dårlige i forhold til andre land
Mye av løsningen kan ligge i å definere, utvikle og oppmuntre innovativ kompetanse og praksis, og videre at jo større motstand det er mot slikt i en organisasjon, jo større er behovet for at det lykkes.
Det er vanskelig hvis motstanden sitter i toppen av organisasjonen.
Veldig interessant essay om buk av smidig praksis for utvikling innen helsesektoren. Men med tanke på det scenarioet som trekkes opp, med poengtering av at helvesenet i U.S.A er unikt sammenlignet med samme vesen i noe annet land, så hadde det kanskje vært på sin plass med en ørliten presisering i teaseren. Selv om en del av argumentene mot bruk av smidig praksis er universelle og nok vil treffe så og si alle helsevesen, så er uforholdsmessig mye av drøftingen basert på særegne forhold som nær kun gjelder for U.S.A