EDOS 2022 uke 03
Samskapte digitale offentlige tjenester, utvikling av resiliens, Covid-19 er en floke vi kan lære av
Dette nyhetsbrevet finnes nå også på engelsk og kommer ut nøyaktig en time etter denne. Abonnér gjerne selv, eller anbefal det til engelskspråklige kollegaer og venner.
Digitale offentlige tjenester er best når de samskapes
HVA: Forskere i Belgia og Østerrike forsøkte å finne empirisk grunnlag for “co-creation” (“samskaping”?) i digitalisering av offentlig sektor.
INTERESSANT er det at:
Samskaping viser seg å ha flere fordeler: det forbedrer organisasjonskulturen, fremmer brukersentrisitet, bedre tjenestedesign, bedre kvalitet av tjenester, bærekraft i tjenesteleveranse, fremmer innovasjon, og forbedrer livskvalitet.
Imidlertid er det flere organisasjonsmessige barrierer til å innføre samskapt design, og særlig dynamikk forbundet med maktfordeling
Det behøves mer forskning om styringsmekanismer, faktisk gjennomføring, innføring på flere nivåer og verktøy, prosesser, osv.
HVA SÅ?
Å samskape løsning er en naturlig følge av mer kundesentrert og iterativt design, men det er ikke et modent felt. Dette burde likevel ikke hindre folk fra å prøve det ut
I likhet med mye annet innenfor smidige metoder, er det ikke lett å skalere, og særlig ikke på ledernivå
Resiliens kan bygges og forsterkes
HVA: Forskere i New Zealand rapporterer funn fra en serie undersøkelser om resiliens blant medarbeidere i offentlig sektor, der resiliens er “medarbeideres evne til å anvende ressurser til å kontinuerlig tilpasse og lykkes på jobben, også når det er utfordrende”.
INTERESSANT er det at:
Resiliens henger sammen med tre typer adferd: bruk av nettverk, læring og tilpasning
Lederadferd som støtter resiliens dreier seg i hovedsak om fire dimensjoner: holdning til medarbeidere som noe som bør utvikles, støtte deres personlige mål, å fremme vanskelige mål og samtidig støtte feil, og lede hele teamet.
HVA SÅ?
Omstilling går ut på å utsette organisasjoner og individer for påkjenninger som krever resiliens blant så mange som mulig
Mye av det som skaper resiliens foregår i relasjonen mellom medarbeidere og krever derfor disiplin hos ledere
Pandemifloken
HVA: Forskere i Canada, Singapore og USA har analysert Covid-19 som et “wicked problem” og identifisert egenskaper som er anvendelige også i andre sammenhenger.
INTERESSANT er det at:
Fire egenskaper ved pandemikrisen er spesielt viktige: det er for lite tid, det er ingen sentral myndighet, det er de samme som skaper problemet som også må løse det, og tiltak diskonterer på irrasjonelt vis fremtiden.
Kravene til effektfulle tiltak er at de må bygges for å være varige, de må stadig endres i tråd med ny informasjon og endringer, og det gir store og kortsiktige gevinster å få det til
Alt dette krever noe forfatterne betegner som “analytic capacity for engaging in reflexive anticipatory policy design exercises”, eller som jeg forstår det: evnen og viljen til å lære av veldesignede eksperimenter i sanntid.
HVA SÅ?
En av flere artikler som forsøker å trekke lærdommer fra pandemien som er anvendelige for klimakrisen. Fellestrekk for alle disse er politiske prosesser som vektlegger en kombinasjon av problemløsning og åpenhet som er uvant for hele vår sivilisasjon
Dette innebærer også en endring i politisk kultur, i det hele apparatet (også pressen) må bedre kunne takle usikkerhet og feil, der vi er vante til å etterlyse skråsikkerhet og uangripelighet.
Bonus
Italiensk studie om bruk av en kombinasjon av digitale verktøy for å forstå risikoen for steinras
Svenske og tyske forskere undersøker konseptet om “aktiva” i programvareutvikling
Studie i Finland om bruk av referansemåltall i digital utvikling