EDOS 2022 uke 06
Systemtilnærming til infrastruktur, valg av verdikonfigurasjon, smidige kulturbarrierer + opplæring i datamodellering, sammenlignede helsesystemer
Meld deg på online seminar tirsdag 1.3.: Organisering av høyt presterende, kryssfunksjonelle smidige team.
I dette seminaret får vi innblikk i konkrete virkemidler for å bygge høyt presterende smidige team. Vi innleder med en presentasjon av Mohsin Malik (University of Swinburne) om viktigheten av “psychological empowerment” og hvordan autonomitet i team påvirker dette. Vi følger opp med erfaringer fra Spacemaker, Nav og Skatteetaten om hva det er som gjør smidige team produktive, hvilken effekt autonomi har på team, effekten av nyttestyring, arkitekturvalg, brukerorientering, og mye mer.
Infrastruktur som komplekse systemer
HVA: Forskning ved Stanford om tilnærming til beslutninger om infrastruktur som systemer.
INTERESSANT er det at:
System-tilnærmingen står i kontrast til en intuitiv tilnærming, dvs., systemtilnærming gir analytisk grunnlag for å forstå komplekse sammenhenger
Blant fordelene med systemtilnærming er at det kan avveie mellom for eksempel rettferdighet og kostnadseffektivitet ved å eksplisitt
Systemtilnærming muliggjør også bedre innsikt i muligheter for brukersentrisk design
HVA SÅ?
Systemtilnærming har vært brukt lenge i flere fagområder, men gjensidig avhengighet i kritisk infrastruktur har gjort det stadig mer relevant for menneskeskapte komponenter
Dette er en krevende disiplin som har også gjort seg gjeldende i pandemien.
Verdikonfigurasjoner i offentlig sektor
HVA: Forskere i Sverige og Norge har forsket på verdikonfigurasjoner i samhandling mellom flere virksomheter gjennom såkalt offentlig sektor logikk (PSL).
INTERESSANT er det at:
Dette bygger på Stabell og Fjeldstads inndeling av tre forskjellige verdikonfigurasjoner: verdikjeder, verdiverksted og verdinettverk
Riktig valg av verdikonfigurasjon er avgjørende for at problemer løses på riktig måte, men valg av riktig konfigurasjon er avhengig av god forståelse av flere faktorer
Disse er kunnskapsbehov, behov for samhandling i team, standardisering av arbeidsprosesser, desentralisering av ansvar, sluttbrukerinvolvering, tillit og systemperspektivet
HVA SÅ?
Dette krever to ferdigheter blant ledere i offentlig sektor: å kunne analysere problemstillingene med hensyn til disse faktorene, og så å velge og implementere verdikonfigurasjon
Mer forskning behøves på forskjell i effekt av de ulike konfigurasjonene, og også hvordan disse kan integreres i smidige metoder
Smidig kulturutfordringer
HVA: En studie om forskjellen mellom utbredte smidige verdier blant indiske og britiske utviklere gitt utfordringer med utviklingsteam fra begge miljøer, men inndelt i tre grupper: britiske utviklere, indere onsite, og indere offsite.
INTERESSANT er det at:
Det foreslås 11 verdier som i tillegg til “generiske” dreier seg spesielt om smidighet: faktabasert, raske beslutningsevne; å kontinuerlig lære, endre og forbedre; bemyndigede medarbeidere; hjelpsomme ledere; selv-organisert teamarbeid; delt ansvar; kommunikasjon; transparens; å omfavne endringer; sluttbrukerorientering; og kontinuerlig kundeinvolvering, pluss emosjonell intelligens.
Av alle verdier som ble målt var det bare to (!) som alle tre gruppene mente var svært viktige: kommunikasjon og hjelpsomme ledere.
Eksperter som også ble rådspurte mente de fem viktigste var transparens, kommunikasjon, bemyndigede medarbeidere, sluttbrukerorientering og rask, informert beslutningsevne.
HVA SÅ?
Nok en studie som presenterer en lang liste av verdier, prinsipper, e.l. om hva smidige metoder spesielt og utvikling generelt dreier seg om. Det behøves bedre modeller og teorier som setter alt dette i sammenheng med hverandre
Forskjellene mellom indiske og britiske utviklingsteam indikerer også utfordringer for organisasjoner som skal bli mer smidige og utviklingsorienterte. Dette bør med andre ord diskuteres mer.
Bonus
Opplæring i datamodellering ved bruk av “gamification” er lovende (Høyskolen Kristiania og USN). Dette er noe flere bør lære, synes nå jeg.
Sammenligning mellom helsesystemene i Danmark, Finland, Sverige, Estland og Portugal, og Storbritannia