EDOS 2022 uke 13
Modell for smidig teamarabeid; inkluderende lederskap som mer enn et ideal, å forstå programvareutvikling, gjensidige avhengigheter + to essayer om vår tid og design research, taus kunnskap
Hvordan smidige team faktisk funker (godt)
HVA: Forskere fra bl.a. EDOS/NTNU testet flere modeller for samlokaliserte team i smidig praksis gjennom en rekke fokusgrupper for å bygge en samlende modell.
INTERESSANT er det at:
Studien tar utgangspunkt i såkalt “praktikerlitteratur” som ofte brukes av dem som faktisk jobber med smidige team
Det fremmes og forklares en rekke begrep som kan være nyttig å ha med seg i diskusjoner om innføring og forbedring av smidig praksis
Det avdekkes to aspekter ved teamarbeid, nemlig bestanddelene (delt lederskap, fokus på teamet, redundans, omstillingsevne og feedbacksmekanisme) og koordineringsmekanismer (delte mentale modeller, kommunikasjon og gjensidig tillit)
HVA SÅ?
Det tegner seg stadig mer forskningsbasert kunnskap om hvordan smidig praksis fungerer i praksis. Det er spennende og verdt å følge med på, for det er lett å rote seg bort i idealisme og ønsketenking når man vil være smidig
Videre tyder mye på at “smidig” får stadig bredere anvendelse og at utviklingspraksis blir brukt til å løse stadig flere og mer komplekse problemer
Inkluderende lederskap fra dyd til praksis
HVA: Fra Nederland, en systematisk gjennomgang av forskningen på “inkluderende" lederskap for å forstå hva det egentlig går ut på, hvor det gjør seg gjeldende, hva som er kunnskapsmangler og om det finnes noen modeller som kan hjelpe oss forstå og utvikle det hele.
INTERESSANT er det at:
Inkluderende lederskap innbefatter mange “dimensjoner”, som alle har flere undergrupper: å verdsette den enkelte medarbeiders egenart, styrke tilhørighet til et team, vise at ting verdsettes, og støtte innsats fra organisasjonen
Dette fører til at man kan tenke seg at inkluderende lederskap foregår på tre nivåer: medarbeideren, teamet og organisasjonen
Mens det er gjort mye forskning om hva inkluderende lederskap utretter, er det relativt lite om hvordan det oppstår. Det er også fremmet ulike teorier som forsøker å forklare årsakssammenheng mellom inkluderende adferd og resultatene.
HVA SÅ?
Jeg tør påstå at norsk lederkultur preges i stor grad av ønsket om å være inkluderende som et gode i seg selv, men vi kan antagelig ha godt av å ta det litt fra hverandre, forstå dynamikken, for så å få enda mer ut av adferd vi setter høyt. Noen episoder fra “Vikingane” kunne godt illustrere dette.
Forfatterne etterlyser langt mer og ganske krevende forskning for å forstå hvordan dimensjoner og kategorier spiller sammen, og ikke minst hva som fører til at det hele fremstår som inkluderende. Det kan være at norske virksomheter er spesielt godt egnede forskningsobjekter.
Hull i vår forståelse av det vi forstår om programvareutvikling
HVA: Forskere fra Sverige, Finland, Østerrike og Norge har gjort en uttømmende gjennomgang av forskning om kognisjon i programvareutvikling de siste 50 årene, har organisert kunnskapen og identifisert forskningsbehov.
INTERESSANT er det at:
Konseptene deles inn nærmest etter funksjon som samlet utgjør kognisjon, altså oppfatning, oppmerksomhet, hukommelse, kognitiv last, resonnement, biaser, kunnskap og det sosiale.
Disse konseptene settes så i sammenheng med emneområder innenfor programvareutvikling (“SWEBOK”), for å avklare dekning av forskningen så langt
Dette viser fragmentering av kunnskap og innsikt i området, og derfor også muligheter til å forske, undersøke, avklare og forbedre feltet.
Det mest forsømte konseptet synes å være “oppfatning”, og særlig for software-prosesser og software kvalitet, og her mener forfatterne at fysiologiske studier er mest påkrevet. Men det behøves også mer forskning om “kunnskap”, resonnement og oppmerksomhet
HVA SÅ?
Gitt hvor mye programvareutvikling som foregår (og hva det koster), er det fascinerende at kunnskap om det betegnes i sum som “fragmentert”. Og da må det vel også utvikles og testes flere modeller som binder det hele sammen.
Det som gjør dette spennende - i hvert fall for meg - er at hele prosessen er grunnleggende kognitivt, ikke ulikt språkproduksjon. En forståelse av et problem går gjennom en rekke tanke- og kommunikasjonsprosess og ender opp med en algoritme som skal ta høyde for mange ulike og komplekse hensyn. Vi kan lære mye om menneskehjernen ved å forstå denne prosessen bedre.
Teknologi, politikk og lovverk i gjensidig avhengighet
HVA: En svært interessant, italiensk case studie fra LSE om gjensidig avhengighet mellom lovverk og teknologi i digitalisering.
Hele artikkelen er interessant, men ikke spesielt lettlest.
HVA SÅ:
Teknologisk innovasjon skaper behov for å legge om politikk og innføre nýe lovverk, men det oppstår gjensidig avhengighet som både kan være fordelaktig (når teknologi muliggjør nye løsninger som er et samfunnsgode) men også en ulempe (når hensynet til teknologiske begrensninger fremtvinger kompromisser vi egentlig ikke burde tåle).
Dette skjerper kravet til godt design og gode designere, altså av typen som både kan forstå juridiske krav og begrensninger, og også finne gode tekniske løsninger - og om nødvendig fremme endringer i lovverk og regler der det fremmer samfunnsinteresser.
Bonus
Temmelig tankevekkende essay om tiden vi lever i, usikkerheten som rår, hva slags problemer vi basker med, og hvordan vi skal greie alt sammen
Enda en tankevekkende essay, om “design research” og hva det egentlig er, altså bortsett fra å være “pre-paradigmatisk”, dvs det er vanskelig å helt forstå hva det er. Men likevel nyttig å forstå hvorfor.
Preprint av en hel bok om bedre bruk av taus kunnskap i post-Covid tiden, fra Frankrike