EDOS 2022 uke 14

Apr 4

Hvorfor skogbranner er innfløkte og hva vi kan lære av dem

HVA: Med grunnlag i forskning om skogbrann i USA, en god innføring i forskjellen mellom enkel og kompleks risiko og prinsippene for en tilnærming til kompleks risiko.

INTERESSANT er det at:

Dette er en pragmatisk videreføring av forskning på såkalte “wicked problems”, med et bestemt fenomen som gjør seg gjeldende i langt flere saker enn skogbrann
Forskjellen mellom enkle og komplekse risiki illustreres gjennom karakteristika som målsetninger, opprinnelse, modell for å forstå det, type problemdefinisjon, informasjonsflyt, beslutningsmodell, type kunnskaps- og kompetansebehov, anvendelse
Prinsipper for å håndtere kompleks risiko er å: ta i bruk mangfold kunnskap, engasjere mangfoldig interesse, ta høyde for interessenter som gjerne underrepresenteres, forstå at risikoen er ujevnt fordelt og å fordele investeringene langs flere - ikke alltid åpenbare - akser.

HVA SÅ?

Lytt gjerne til denne podcasten om hvorfor skogbrann er et interessant og vanskelig emne - som er overførbart til andre innfløkte samfunnsproblemer. Det er ikke alltid lett å skille symptomer fra rotårsaker
Prinsippene for tilnærming til dette problemet er også gyldige i andre situasjoner der årsakssammenhengene er innfløkte. Jeg anbefaler å lese denne oversikten.

HVA: Gjennomgang i Storbritannia av seks case-studier for å se på sammenhengen mellom god styring av prosjekter og prosjektsuksess.

INTERESSANT er det at:

Det identifiseres seks konstrukter som påvirkes av god styring, og som igjen påvirker prosjektutfall. Disse seks er kultur, beslutningsarkitektur, naturlig beslutningsevne, gruppearbeid, identitet og sosial representasjon.
Det skilles også mellom “governmentality” og “governance”, der “governmentality” er - veldig forenklet - hvordan det legges opp til styring, og “governance” hvordan det gjøres i selve prosjektsammenhengen
Alt dette får effekt gjennom hvor gode beslutninger styringsapparatet er, altså er det denne adferden som gjør utslaget.

HVA SÅ?

Det finnes et godt mål for styringen fungerer, nemlig hvor gode beslutninger styringsapparatet tar. Vi kan ut fra dette både undersøke prosjektets suksess og styringsapparatets prestasjonsevne.
Det kunne være interessant å finne ut mer om symptomer, kjennetegn på gode og dårlige beslutninger (for eksempel om det er forståelig for alle, tar i betraktning alle vesentlige momenter, får ben å gå på, osv.)

HVA: Kvalitativ studie ved Universitetet i Bergen om suksessfaktorer for samhandling mellom flere aktører for å hjelpe sårbar ungdom i idrett.

INTERESSANT er det at:

Den såkalte “Bergenmodellen” for samhandling ble anvendt for analysearbeidet. Den ser på hva som går inn i en samhandling (ressurser, formål), hva som skjer under samhandlingen (roller, lederskap, samarbeidskontekst, produksjon såvel som forvaltning, m.m.) og hva som kommer ut i en gitt kontekst.
Det var flere ting som var avgjørende for at samhandlingen lykkes, men på forskjellig måte - og det var fordeler og ulemper ved alle aspekter av arbeidet.
Nytt fra arbeidet var utvidet forståelse av “antagoni”, altså motsetninger som ikke var produktive, for eksempel ved at de brøt ned tillit.

HVA SÅ?

Dette føyer seg til forskning som viser at kreativt, tverrfaglig samskaping krever mer enn strukturelle grep (for eksempel bemanning av team) og en god oppskrift; det krever også særskilt kompetanse på alle nivåer i arbeidet.
Motsetninger i arbeidet kan enten føre til suksess eller fiasko avhengig av om det fører til “synergi” eller “antagoni”. Her blir forskningen om psykologisk trygghet viktig.
Det bemerkes, nærmest i en bisetning, at underfinansiering er et slit men ikke bare en ulempe. Min egen forskning tyder på at det fremtvinger mer produktiv prioritering.

Fra Brasil et utmerket sammendrag av (masse) forskning om sosial innovasjon, der også de ulike temaene fremkommer
Fra Østerrike, en undersøkelse i bruk av automatisert tekstanalyse for å forstå nye og komplekse problemer som Covid-19