EDOS 2022 uke 15
Offentlige innovasjonslabber, samhandling for å forbedre offentlige helsetjenester; sammenligning av EU lands digitalisering + moderne arkitekturmetoder, mer om helse
Fremdrift i offentlig innovasjonslabber
HVA: En forsker i Canada har undersøkt utviklingen av offentlige innovasjonslaber for å bygge et konseptuelt rammeverk, eller egentlig flere (slik det kommer frem i artikkelen)
INTERESSANT er det at:
Vi er på fjerde generasjon av slike laber, kjennetegnet av kreativ plattform, innovasjonsenhet, omstillingspartner og samhandling omkring design
Fire innovasjonstyper legges til grunn: formålsorientert, forventninger, adaptivt, forbedringsorientert
Det konkluderes med et ganske omfattende rammeverk med ni elementer: type innovasjon, styring, utfall, lederskap, digitaliseringsgrad, problemområde, maktfordeling, samhandling og beliggenhet
HVA SÅ?
Som så mange andre ordninger som skal stimulere innovasjon, er det mye som skal klaffe for å lykkes - med andre ord kreves mobilisering fra flere kanter
Hva som motiverer innovasjon kan variere en del; det behøves trolig mer forskning på å kartlegge hvordan ulike motivasjonstyper påvirker realisering nytte
Effekten av samhandling på tvers i helsesektoren
HVA: Fra Storbritannia en systematisk gjennomgang av forskning om samhandling på tvers for å sikre “helse i alt” prinsippet først lansert i Finland. Bakgrunnen er at det i flere land med offentlig helsetilbud fortsatt eksisterer ulikheter.
INTERESSANT er det at:
Det var flere samarbeidsformer, nemlig utvikling av policy, strategiformulering, tjenestedesign, tjenesteleveranse, kompetanseutvikling, gjennomføring - og vanligst av alt en kombinasjon av disse
Det var enda større mangfold i samhandlingsdimensjonene, for eksempel ledelse, implementering, styring, beslutninger, samhandlingsverktøy, politisk støtte, m.m.
Analysen viser en modell med gjensidige forsterkende mekanismer, men hvor legitimitet og troverdighet, internt såvel som eksternt, var de viktigste utfallene
HVA SÅ?
Innsikt fra denne sektoren (helse) er anvendelig i andre områder der tverrfaglig samarbeid kommer borgerne til nytte
Systemtenking for å bedre forstå komplekse årsakssammenhenger og ulike resultater illustreres veldig godt i denne studien
Sammenligninger av digitalisering av offentlig sektor i EU
HVA: EU-rapport som sammenligner hvor langt EU-landene har kommet i digitalisering av velferdstjenester.
INTERESSANT er det at:
Enda så utålmodige vi er om digitalisering i offentlig sektor, er Norge i tet - vi ligger over snittet på alle kriterier, bortsett fra åpne data
Ellers er det rimelig konkrete mål i undersøkelsen: integrasjon av offentlige registre, tjenester lagt online, tjenestedekning til næringslivet, m.m.
Rapporten avslutter med å drøfte ulikheter som reflekteres og forsterkes av digitalisering, både i hvert land og mellom land.
HVA SÅ?
Alt er relativt? Det er godt å høre at vi er blant de beste, men jeg tror det også er enighet om at mye mer er oppnåelig. Tror vi trenger å utvide målene litt i retning av en absolutt standard.
Dette med ulikhet er et stort og innfløkt emne - i forskningen vi har gjort viser det seg at likebehandling blir stadig mer relevant, kvalitet hakk i hæl. Dette avstedkommer mer diskusjon om samfunnsoppdraget bak de offentlige tjenestene.
Bonus
Nederlandsk case studie om rollen til et “ungt” og innovativt arkitekturfirma i design og utvikling av Theater Zuidplein i Rotterdam - ref spesialisering og integrasjon av ulik ekspertise til et helhetlig produkt
Litt metode, med eksempel: Spansk studie av effektiviteten av helsetjenester ved bruk av spørreundersøkelser. Kan med hell replikeres i Norge for å bedre forstå tjenesteytelser.
Systematisk gjennomgang av forskning om hvordan nødtjenester av ulike slag oppfatter trusler, forstår situasjonen og beslutninger.