EDOS 2022 uke 26
Hva vi et om autoritært lederskap; Norge er etternøler innenfor AI; pragmatisk sosial innovasjon i offentlige tjenester + problemenes natur, selvledelse og psykologisk trygghet i hjemmekontor, m.m.
Autoritær lederstil - sammendrag av forskning
HVA: Systematisk gjennomgang av forskning på autoritært lederskap for å forstå effekten på ytelse, hvordan forskningen har utviklet seg gjennom årene og foreslå forskningsagenda fremover.
INTERESSANT er det at:
Autoritært lederskap er nyansert, både med hensyn til grad (hvor stor frihetsgrad “følgerne” har) og situasjon
Det ser ut til at autoritært lederskap fungerer bra under svært stressede situasjoner og når hierarkiet er akseptert. “Mildere” former viser seg også å være nyttige når det er svært tekniske problemer, men under enkelte omstendigheter. Pussig nok tåles autoritær stil mer fra mellomledere enn toppledere
Feltet har fått mer interesse fra forskere i Asia, slik at flere kontekster er blitt undersøkt
HVA SÅ?
Vi kan ikke kategorisk avvise autoritært lederskap, men det er nyttig bare i enkelte omstendigheter, og krever antagelig store ferdigheter for den lederen som velger å benytte seg av det
Det er vanskelig å se anvendeligheten av slik lederstil i utvikling av digitale løsninger, men det kan være aktuelt i enkelte driftsoppgaver. Men med stor varsomhet.
For egen regning: autoritær lederstil synes å være mest utbredt der man simpelthen ikke vet bedre - forskningen tyder på at det er akkurat der den fungerer dårligst.
Norge ligger på jumboplass i AI-kompetanse
HVA: Forskning på hva slags talent som bør utvikles i et land for å mestre kunstig intelligens, og hvordan dette kan måles.
INTERESSANT er det at:
Det er faktisk mange indikatorer på utbredelse av kompetanse i kunstig intelligens, for eksempel Linkedin-profiler, patentsøknader og Github og Kaggle utmerkelser.
Det er også en god del indikatorer på forutsetninger for å bygge AI-kompetanse, blant annet studieplasser innenfor ingeniørvitenskap, informatikk og andre “realfag”, infrastruktur, nasjonale strategier, osv.
Norge ligger på klar jumboplass for kunstig intelligens kompetanse blant land med lignende utgangspunkt, og det til tross for at vi investerer over gjennomsnittet i relevant forskning og utvikling, og også i utdannelse i realfag
HVA SÅ?
Det er i flere omganger påpekt at det er stort underskudd på digitaliseringskompetanse i Norge, uansett hva man legger i begrepet
Selv varsom bruk av kunstig intelligens krever dyp kompetanse i feltet
Det er ganske sikkert at de produktivitetsforbedringene vi trenger å få til vil kunne være mulig ved god bruk av kunstig intelligens
Trolig ligger vi etter fordi miljøene er små og har for få forutsetninger for å vokse.
Sosial innovasjon ganske så pragmatisk
HVA: Fra Venezia og Bologna, et foreslått og (noe) testet rammeverk for å igangsette sosial innovasjon i offentlig sektor. Jeg tar denne med fordi den avklarer godt en del begreper som ofte brukes uten nærmere definisjon.
INTERESSANT er det at:
Mye av behovet for sosial innovasjon som et “magisk konsept” er fremvekst av viktige tjenester som krever samhandling mellom mange og ellers ulike aktører
Forfatterne påpeker at offentlige institusjoner er essensielle for at sosial innovasjon skal ha nytte og vektlegger særlig ideen om “samproduksjon”
Trestegsrammeverket de foreslår går ut på å 1) forstå konteksten for behovet for sosial innovasjon, 2) finne ut hva som faktisk fungerer, og 3) legge til rette for samskapelse og samproduksjon av innovative tjenester
HVA SÅ?
Denne artikkelen forsøker på hederlig og troverdig vis å koble det idealistiske i sosial innovasjon med det langt mer pragmatiske arbeidet å forbedre offentlige tjenester. Den er verdt å lese og diskutere for dem som interesserer seg for slikt, og jeg håper det er mange.
I samsvar med “design” tankegangen bygger denne på dyp forståelse for hva tjenester faktisk skal utrette, uavhengig av tjenestenes utforming akkurat nå
Jeg ville etterlyst et mer iterativt rammeverk som legger bedre til rette for læring underveis, altså at det å finne ut hva som faktisk fungerer ligger i at samskaping og samproduksjon er tett integrerte
Bonus
Om selvledelse og psykologisk trygghet ved hjemmekontor
Om viktigheten av “lokale skjulte helter” i regional digital utvikling
Neste uke: Devops går ut på automatisering; offentlige ledere er i innovasjonsklemme; borgeres holdning til digitalisering + lego og kompleksitet, teknisk gjeld, teamdynamikk