EDOS 2022 uke 29
Bruk av veikart for å sikre strategisk innovasjon; lederutvikling blant norske marinekadetter; demokrati og sosial akselerasjon + infrastrukturplattformer og mer om AI-tilnærminger
Veikart for undersjøiske produkter
HVA: Interessant case studie fra Subsea 7 som viser bruk av “roadmapping” (veikart) for å støtte strategisk innovasjon i en virksomhet med komplekse produkter
INTERESSANT er det at:
“Roadmapping” ser ut til å være spesielt nyttig når virksomheter vil gå fra å være passive lærende til proaktivt kundeorienterte, dvs., motiverte av kundenes behov
Å bli veikart-orienterte er en omstilling for hele organisasjonen og krever en modningsprosess som er både omfattende og krevende
Dette dreier seg om å få til endringer i bevissthet og forståelse, støtte og forankring i ledelsen, utvikling av team, prosessutvikling, informasjon og deling, samsvar med strategi
HVA SÅ?
Dette med å være “smidig” forstås ofte dithen at alt improviseres på teamnivå, og at overordnet planlegging i beste fall er nytteløst og i verste fall ødeleggende. Dette med å se for seg muligheter gjennom en geografisk metafor kan motbevise denne oppfatningen
Som omtrent alt annet jeg kommer over, krever dette veldig mye av organisasjonen og av ledelsen. Det er lettere å snakke om enn å faktisk gjøre.
Å bli selvhjulpen marineoffiser
HVA: Undersøkelse av reaksjoner blant norske Sjøkrigsskolekadetter på ulike lederstiler blant deres overordnede.
INTERESSANT er det at:
Lederadferd som var preget av idealiserende innflytelse, motivasjon gjennom inspirasjon, intellektuel stimulering og interesse for den enkelte gjorde at kadettene oftere benyttet seg av sine styrker og viste personlig initiativ
Denne effekten varte også til neste arbeidsdag, dvs., den påvirket kadettenes valg en god stund etter de opplevde lederadferden
Dette har igjen en effekt på kadettenes evne til å være selvgående og bli bedre ledere selv.
HVA SÅ?
Jeg er ikke spesielt begeistret for leder-følger modellen, men på et marineskip må det være avklarte ansvarslinjer, og sjøkrigsskolekadetter er der for å lære gjennom stadig øvelser.
Det var ikke slik at lederne ba kadettene vise sine styrker og ta initiativ, men adferden oppmuntret åpenbart til det. Dette tyder på at god lederutvikling ofte skyldes indirekte signaler.
Hvordan forbli demokratiske når alt flytter seg så fort
HVA: Basert på typeeksempler i Nederland og Danmark vurderes digitalisering som et middel for å møte utfordringer forbundet med “sosial akselerasjon”. Dette virker veldig teknisk men dreier seg om å ivareta både handleevne og demokrati i våre samfunn.
INTERESSANT er det at:
Endringstakten for vår sivilisasjon tiltar, dvs., det blir stadig vanskeligere for oss å innrette oss med omstillingene, og jo større enheter det er snakk om (familier, byer, land, osv.) jo større er utfordringene
Dette oppleves som et uoverkommelig dilemma: vi må enten gi avkall på handlingsevne eller demokrati.
Det fremmes her fire kjennetegn på land som ser ut til å lykkes med å overvinne dette dilemmaet: om det er bevissthet omkring problemstillingen, om motivasjonen treffer godt, om det er gode strategiske målsetninger og om den strategiske handlingsplanen er målrettet
HVA SÅ?
En destruktiv reaksjon på sosial akselerasjon er populisme, anti-vitenskap og autokratiske tendenser, altså at folk favoriserer det enkle og kjappe fremfor det komplekse og trege. Alt som gir motvekt til slike tendenser er verdt å få med seg.
Kjennetegnene innebærer en slags dialog mellom politikere, befolkningen og både private og offentlige institusjoner. Hva den dialogen går ut på skal bli interessant å følge. Jeg tror ikke Nederland, Danmark (eller Norge) har fasiten ennå.
Bonus
En essay om effektene av at infrastrukturtjenester digitaliseres og blir mer som plattformer.
En gjennomgang av Israels tilnærming til kunstig intelligens, som bærer mer preg av å være et program enn en strategi, hvor forfatteren mener at en interessentorientert strategy vil være å foretrekke
Interessant ukrainsk artikkel om komplekse sammenhenger for dødelighet om vinteren
Neste uke: Variasjon i finsk innovasjon; makroøkonomisk ROI av innovasjon; strategisk planlegging fremdeles aktuelt + lettvekt metode, oppdragsdrevne innovasjonsmiljøer, infrastruktur og beslutninger