EDOS 2022 uke 30
Variasjon i finsk innovasjon; makroøkonomisk ROI av innovasjon; strategisk planlegging fremdeles aktuelt + lettvekt metode, oppdragsdrevne innovasjonsmiljøer, infrastruktur og beslutninger
Hvordan gjøre mer med innvasjon
HVA: En analyse av innovasjonsaktivitet i finsk offentlig sektor for å avdekke behov for endrede eller nye politiske tiltak.
INTERESSANT er det at:
Analysen har tre perspektiver: mangfoldet i innovasjonene, mangfoldet i aktører og aktiviteter og spredning av innovasjonene
Det viser seg at teknologi-basert innovasjon forsterker ikke-teknologisk innovasjon i nye fora, og at stadig mer innovasjon er etterspørseldrevet
Det foreslås nye tiltak innenfor fire områder: systematisk fangst og rapportering av innovasjonsaktivitet, mer støtte til fremvoksende innovasjonsmodeller, mer støtte også til nye aktører og uvante aktiviter og mer støtte til ikke-kommersiell spredning av innovasjon
HVA SÅ?
Det er mye snakk om å gjøre innovasjon mer etterspørseldrevet, men det fremmes oftere som et ideal enn en konkret tilnærming. På den ene siden har man lenge forstått at kommersiell suksess er avhengig av at innovasjon fyller et behov; på den andre siden diskuteres ofte innovasjon som en “lys ide” heller enn en lysende innsikt.
Det er også en del snakk om offentlig sektor som en innovasjonsmotor ikke bare en tilrettelegger. Som jeg har tatt opp tidligere, mistenker jeg at samfunnsoppdraget vil drive mye av dette.
Estimert makroøkonomisk avkastning av innovasjon
HVA: En analyse av effekten av innovasjon på Australias nasjonalprodukt, altså hva som er avkastning av innovasjon
INTERESSANT er det at:
Dette ser på effekter av investering i forskning og utvikling, og forsøker å se spesielt på innovasjon som bygges inn i prosessene (i motsetning til innovative løsninger som forblir eksterne til prosessene)
Estimatene viser forholdsvis stort spenn: det mest optimistiske viser over 100% årlig avkastning, det mest konservative gir omtrent 10%
Det er fremdeles mye å diskutere, for eksempel hvordan porteføljen med innovasjon (her: forskning og utvikling) settes sammen, hvorvidt hvert land er ledende eller bakpå, osv.
HVA SÅ?
Det er naturligvis ikke så enkelt at en hvilken som helst marginal milliard brukt på forskning og utvikling vil gi høy avkastning, men denne analysen viser at forskning og utvikling er verdt å prioritere
Det antydes også her at det er viktig at innovasjonen integreres “dypt” i prosessene, altså at veien fra “lab” til “fabrikk” er kort og presis.
Mer forskning (for å si det sånn) bør gjøres på type forskning og utvikling, kanskje særlig med hensyn til timing. Noen investeringer kan gi store gevinster, men kan ta tid å komme i gang.
Strategisk planlegging fremdeles populært i norsk offentlig sektor
HVA: Undersøkelse av 144 offentlige virksomheter i Norge om deres bruk av strategisk planlegging (i tillegg til pålagt planlegging) også under stor endringstakt
INTERESSANT er det at:
Det store flertall svarte “ja” på spørsmål om nytte av strategisk planlegging, hvor sentrale statlige virksomheter viste størst oppslutning, og fylkeskommuner minst
Det varierer en del hvilke elementer av strategisk planlegging som tas inn - flest har en formell strategisk planleggingsprosess og “logisk inkrementalisme”
Dette settes i sammenheng med at strategisk planlegging som fagfelt har forandret seg mye gjennom årene og (slik jeg forstår det) er organisert slik at forutsetningene tåler usikkerhet mye bedre.
HVA SÅ?
I en tidligere utgave viser jeg til en artikkel om “strategisk veikart” i Subsea 7, og det kan være eksempel på “ny” strategisk planlegging
For å sitere Eisenhower, kan det være at planleggingsaktivitene er viktigere og mer verdifulle enn selve planene.
Bonus
Forslag til en lettvekt formell metode for softwareutvikling som kan leke godt med smidige metoder
Artikkel om oppdragsdrevne innovasjonsmiljøer og deres styringsmodeller.
Artikkel om beslutningsprosesser i store infrastrukturprosjekter
Neste uke: Digitalisering reduserer korrupsjon; virksomhetsarkitektur er nyttig for design av smarte samfunn; ledere og digital transformasjon + vindkraft som eksempel, fragmentert forskning i tjenesteinnovasjon