EDOS 2022 uke 32
Digtal borgermedvirkning lokalt; lederbatteri til transformasjon og ytelse; digitale domstoler + smidige business case, god bruk av KPIer, ontologi om kompleksitet
Digital borgermedvirkning
HVA: Studie av 308 portugisiske kommuner for å avdekke måter “e-government” kan bidra til større borgermedvirkning og feedback til beslutningstagere.
INTERESSANT er det at:
Studien viser til mange mål for relevante digitale løsninger, eksempelvis kommunalt tekstsøk, informasjonssystemer, informasjon om tilgjengelighet av offentlige tjenester, digitale registre, ombud, integrasjon med sosiale tjenester, klageadgang, m.m.
Generelt er mer digitalisering av borgermedvirkning forbundet med større kommuner, altså at det trolig er skalafordeler med digitalisering på kommunenivå
En annen faktor kan være at små kommuner oftere fungerer mindre formelt og er derfor ikke så enkle å digitalisere
HVA SÅ?
Ref tidligere forskning om spenningen mellom gjennomføringsevne og demokratiske prosesser, så er mer effektfull og treffsikker borgermedvirkning et bidrag til å få til begge deler
Skaleringsfordelene tyder på at det godt kan utvikles felles borgermedvirkningsløsninger som like fullt tas i bruk lokalt.
Lederes velvære må være bærekraftig for at de skal lykkes
HVA: Tysk studie av 276 ledere for å undersøke om lederes velferd påvirker deres evne og kapasitet til å drive transformasjon.
INTERESSANT er det at:
Denne studien tok høyde for tid mellom variabler og følgelig hvordan forråd av krefter varierte over tid, avhengig av hvordan forrådet ble brukt
“Generell helse” hos ledere var viktig både for lederens evne til å drive transformasjon, og hvordan teamene presterte
Men så blir det mer komplisert: lederes innsats drenerer også deres forråd av velvære, men forsterker det også, men dette viser seg å variere over tid
HVA SÅ?
Dette burde ikke overraske noen: ledere som er opplagte og har det bra har mer styrke til å hjelpe team lykkes og påvirke organisasjoner.
Så kommer det mange andre ting som trenger mer forskning: hvordan frustrasjoner påvirker stress og dermed lederes velvære; hva som er kilder til frustrasjon, osv.
Digitalisering av domstoler foregår ujevnt i Norden
HVA: Nordisk Råd har analysert og sammenlignet digitalisering av domstolene i Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige.
INTERESSANT er det at:
Analysen viser stor variasjon både i løsninger og tilnærming til digitalisering av domstolene, og det synes å være et mønster at “nye” forfatninger har gitt mulighet for digitalisering som “gamle” ikke har.
Norge får honnør for innføring av Aktørportalen og Justishub, men det påpekes at vi fremdeles mangler en offentlig saksdatabase. Det etterlyses også bedre bruk av digital postkasse og mer universell bruk av e-signaturer
Rapporten illustrerer godt ulike strategier og ruter, men det legges også frem en grov skisse av et målbilde, der korrespondanse og samhandling finner sted mellom alle parter over et felles nettverk i stedet for papir.
HVA SÅ?
Domstolene er i midten av et økosystem med krav om etterrettelighet, transparens i enkelte (men ikke alle) henseende, identifisering og autentisering, sikkerhet, arbeidsflythåndtering og nøye utvalgte strengt håndhevde prosesser. Derfor er de interessant å følge med på.
Både lover og rettspraksis har sin opprinnelse i forhold som ikke alltid gjelder lenger, så fremdrift på dette feltet vil kreve nøye samordning og felles designbeslutninger som krever dyp ekspertise - også innenfor grunnleggende premisser for domstolene.
Bonus
Artikkel om bedre bruk av “business case” som veiledning for smidige metoder.
Om feil (og riktig) bruk av KPIer i digital transformasjonsarbeid
Litt nerdestoff: forslag til ontologi som omfatter kompleksitet
Neste uke: Modenhet av skalérbar smidighet; hva påvirker individuell innovasjon i norske sykehus; analytisk tilnærming til systemutvikling + digitalisering av jordbruk, om smidige hindre for ytelsesdesign, m.m.