EDOS 2022 uke 33
Effektivt teamarbeid; modenhet av skalérbar smidighet; individuell innovasjon i norske sykehus; analytisk tilnærming til systemutvikling + digitalt jordbruk, smidige hindre for ytelsesdesign, m.m.
En ny og praktisk modell for teamutvikling
HVA: Forskere i New Zealand og Norge (bl.a EDOS-kollega) har utviklet en modell for effektivt smidig teamarbeid.
INTERESSANT er det at:
Analysen bygger på den såkalte Salas-modellen der det er fem komponenter (teamledelse, gjensidig overvåking av teamets prestasjon, backup-adferd, tilpasningsevne og innretning mot teamet) og tre faktorer (delte mentale modeller, “closed loop” kommunikasjon og gjensidig tillit).
Imidlertid førte arbeidet til at en del markører for disse faktorene ble nyansert og endret - for eksempel ble arbeidet med å samle teamet rundt delte målsetninger, arbeidsmåte, m.m. vektlagt, og lederskapsmodeller ble tydeligere.
Den foreslåtte ATEM-modellen bygger på tre koordinasjonsmekanismer (delte mentale modeller, gjensidig tillit og kommunikasjon) og fem komponenter (delt lederskap, fagfellefeedback, redundans, tilpasningsevne og teamorientering).
HVA SÅ?
Gode analytiske rammeverk for team funker hvis de 1) er tydelige nok til å legge til rette for konstruktive diskusjoner, og 2) tjener formålet, altså bygger på empirisk grunnlag. Det ser ut som ATEM-rammeverket innfrir på begge disse
Likevel krever det kunnskap og innsikt for å forstå rammeverket og diskutere det på inngående vis. Dette gjelder både bestanddelene og sammenhengen mellom dem. Jeg håper virksomheter vil teste dem.
Kan man måle skalérbar smidighet?
HVA: Forskere i Augsburg har utviklet og testet en modenhetsmodell for skalerbar smidighet i organisasjoner.
INTERESSANT er det at:
Det fremmes fem modenhetsnivåer: begynnende (“initial”), fremvoksende (“emerging”), voksende (“growth”), bemyndiget (“empowered”) og innebygd (“embedded”)
Så er det åtte dimensjoner virksomheter som kan modnes: porteføljestyring, organisasjon og ledelse, styring og etterlevelse, menneskesentrert kultur, kundesamhandling, krav og ressursstyring, produktleveranse og teknologi
Det empiriske grunnlaget i akkurat dette tilfellet viser at det som trenger mest innsats for å få til modenhet, er organisasjon og lederskap, og så kulturelle faktorer.
HVA SÅ?
Skalérbar smidighet er gjenstand for en god del forskning og diskusjon, og denne modellen viser et slags målbilde
Hva som er praksis kan likevel variere, likeledes ruten de ulike virksomhetene tar
Autonomi og intern markedskultur i norske sykehus
HVA: Undersøkelse av 1008 sykehusmedarbeidere i det norske helsevesenet om sammenhengen mellom organisasjonskultur, lederskapsklima, organisasjonens tiltrekningskraft og innovasjonsadferd.
INTERESSANT er det at:
Det er sterk og gjensidig forsterkende dynamikk mellom at organisasjonen har en såkalt “intern markedsorientert kultur”, at autonomt arbeid støttes, at organisasjonen anses som attraktiv og om det er støtte til individuell innovativ adferd
Den sterkeste sammenhengen er mellom intern markedsorientert kultur og støtte for autonomi.
Forfatterne påpeker behovet for vesentlig og kontinuerlig investering i å gi ledere støtte til autonomi med intern markedsorientert kultur.
HVA SÅ?
Helsesektoren generelt og sykehus spesielt er spesielt kunnskapsintensive, både i det samlede tilbudet og i enkeltprosessene.
Autonomi krever både kompetanse og tillit, og det er en stor bestilling.
At det skal være internt markedsorientert gir kanskje en felles verdi som orienterer og forsterker behovet for autonomitet og innovasjon
Forskningshull i programvareutvikling
HVA: Portugisiske, brasilianske og tyske forskere med systematisk gjennomgang av forskning på analysemetoder av systemutvikling.
INTERESSANT er det at:
Mesteparten av forskningen dreier seg om utvikling og forvaltning, men drift og testing får forholdsvis lite oppmerksomhet
Videre er det rollene som utviklere og produkteiere som er mest omhandlet, prosjektledere og analytikere langt mindre
Mesteparten av forskningen er også deskriptiv og diagnostisk, veldig lite preskriptivt.
HVA SÅ?
Hovedkonklusjonen synes å være at for lite forskning ser helhetlig på systemutviklingsprosessen for å finne svake punkter. Det kan også forklare hvorfor så lite av forskningen (i motsetning til praktikerlitteratur) er preskriptivt
Det er antagelig også vanskelig med metode, fordi det ikke alltid er åpenbart hva som skal måles av både innsats og resultater, og hvordan de kan settes i sammenheng med hverandre. Dette til tross for at det nå antagelig er flere milliarder arbeidstimer med erfaring med systemutvikling i verden.
Bonus
Forskning fra Australia som viser at policy-utvikling for digitalisering av jordbruk er fragmentert og dermed mangler slagkraft
Basert på to case studier finner forskere og praktikere at det er hindre i smidig utvikling/kontinuerlig integrasjon for ordentlig ytelsesdesign i programvareutvikling
Doktoravhandling fra Høgskolen i Innlandet om innovativ adferd blant medarbeidere i offentlig sektor
Neste uke: Skjerpet krav til lederskap i virtuelle team; smidig nedslagsfelt; kunnskapsforvaltning i offentlig sektor + ubalanse i kompetanse i EU, digitalisering og samfunnsøkonomi, evidensbaserte beslutninger