EDOS 2022 uke 34
Skjerpet krav til lederskap i virtuelle team; smidig nedslagsfelt; kunnskapsforvaltning i offentlig sektor + ubalanse i kompetanse i EU, digitalisering og samfunnsøkonomi, evidensbaserte beslutninger
Krav til lederskap i virtuelle samarbeidsformer
HVA: Systematisk gjennomgang fra Koblenz av forskningen på krav til ledere som følge av flere virtuelle arbeidsformer, og da særlig i Covid-19 perioden
INTERESSANT er det at:
Enkelte kompetanser gjør seg gjeldende under alle forhold, særlig teknisk kommunikasjon, motivasjonsbygging og organisasjonsevner.
Imidlertid skjerpes kravet til omstillingsevne og risikoapetitt under større usikkerhet, og også kulturell, sosial og følelsesmessig intelligens for å gjøre mangfoldige team produktive
Videre vektlegges en vilje til livslangs læring, visjon og kreativitet.
HVA SÅ?
Det er vanskelig å påvise kompetanse som er spesifikk for virtuelle samarbeidsformer. Snarere kan det virke som virtuell arbeidsmåte akselerer trender som allerede er i gang
Det er også påfallende at det er “myke” ferdigheter som vektlegges - ledere skal få mangfoldig kompetanse til å fungere bedre under stadig skiftende forhold. Noe jeg tror de aller fleste ledere ønsker de kunne greie bedre.
Hva smidig utretter i store virksomheter
HVA: Systematisk gjennomgang av forretningsverdier som følger av smidig arbeidsmetode og hva som driver dem.
INTERESSANT er det at:
Verdier deles inn i fem nivåer: de som realiseres på individuelt nivå, teamnivå, for organisasjonen, prosesser og for smidig praksis. Ytterligere inndelinger ender opp med 43 (!) ulike fordeler
Hva angår sammenhenger, påviser artikkelen at smidig praksis har fordeler utover det rent økonomiske, visse fordeler kommer av visse praksiser, og at samspillet i smidig praksis skaper et overskudd av forretningsverdi
Det etterlyses mer forskning på smidig praksis i en videre sammenheng, på organisasjonsnivå og innenfor nytteoppnåelse
HVA SÅ?
Dette dreier seg om sekundære effekter av smidig praksis, altså det som går utover selve formålet.
Det kan se ut som det hele påvirker organisasjonen på mange måter, men - skal vi se på annen forskning - også krever store kompetanseløft og kulturendringer.
Å bygge og dele kunnskap i offentlig sektor
HVA: Finsk undersøkelse om kunnskapsforvaltning i fem offentlige virksomheter
INTERESSANT er det at:
Det påvises hindre for kunnskapsforvaltning som i hovedsak dreier seg om vanskelighetene med å arbeide på grunnlag av en felles visjon, gå utover siloene, fragmentering av kunnskap og innsats, m.m.
Foreslåtte tiltak dreier seg om å gjøre kunnskap og initiativene synlige over hele organisasjonen og bedre bevissthet om behovet for kunnskapsforvaltning
Det foreslås at forbedret kunnskapsforvaltning er spesielt krevende i offentlig sektor på grunn av eksisterende byråkratiske modeller
HVA SÅ?
Kunnskapsforvaltning dreier seg både om plattform og kultur, altså både evne og vilje. Dessuten synes jeg det lider under av at det er vanskelig å definere, altså at det er ontologisk besværlig
Det er likevel lovende at det går an å isolere noen få og mer håndterbare faktorer, som er nyttige på mange måter
Bonus
Enda en rapport om at kompetansebehov og kompetanseutbudet i EU ikke er i balanse, og at det kreves “radikale” tiltakt på sikt
Økonomisk analyse på 40 land som viser effekten av digitalisering i ulike bransjer. Det viser seg at digitalisering har ulik intensitet og ujevn effekt.
Tidlige inntrykk fra Tyskland om evidensbasert beslutningsprosesser i helsevesenet.
Neste uke: Smart spesialiseringsstrategi fremmer produktivitet; digitalisering fremmer sirkulærøkonomi; godt definerte problemer fremmer gode løsninger + ehelseplattformer og utviklingsrammeverk