EDOS 2022 uke 36
Nettverk i offentlig innovasjon; fysisk smidig utvikling; "technical excellence" i Agile Manifesto + kunstig intelligens, landbruksplattformer, estimering
Å lære av internasjonale nettverk
HVA: Amerikanske forskere har undersøkt effekten på digitalisering av at ledere i offentlige virksomheter i 148 land deltar i internasjonale nettverk.
INTERESSANT er det at:
Internasjonale organisasjoner (som i FN og OECD-systemene) bidrar til å spre ideer om digital innovasjon i offentlig sektor, ved at deltagere strekker læring over grenser
Imidlertid lærer regjeringer med like systemer mest av hverandre, altså at autoritære og demokratiske land ikke har lett for å lære av hverandre
Forfatterne mener at “demokratisk fortrinn” i denne sammenhengen ikke gjøre seg gjeldende
HVA SÅ?
Det kunne være interessant å forstå hva som er avgjørende forskjeller mellom ulike land for hva slags digital innovasjon i offentlig sektor. For eksempel: i hvilken grad informeres utvikling av forskrifter og lover av forståelse av digitale muligheter
Jeg undres også over sammenhengen mellom det å bidra til og innhente nytte fra internasjonale nettverk, for det krever inngående forståelse av en løsning for å replikere det
Smidig også for fysiske produkter
HVA: Forskere ved MIT har undersøkt anvendelsen og nytten av smidige metoder i maskinvareutvikling
INTERESSANT er det at:
De fant tre hovedutfordringer: begrensninger som følger av at det dreier seg om fysiske metoder, problemer med sprint takt og å dekomponere produktkø
En rekke tiltak foreslås for disse utfordringene: ha større mangfold i sprintmålene, inkludere usikkerhet i prioriteringsarbeidet, større fleksibilitet i sprintlengder, bruke kanban i sprintene og design rundt integrasjonspunkter
Dette med integrasjonspunkter er spesielt nyttig når det utvikles maskinvare og programvare som skal inn i samme produkt
HVA SÅ?
Utfordringer synes å ha sammenheng med frustrasjon i utviklingsteamene over innføring av smidige metoder, snarere enn at smidig praksis avvises
Det er mulig at mer av maskinvarutvikling fremover vil baseres på virtuelle modeller og “digitale tvillinger”, altså at skillet mellom utviklingsprosessene blir mindre.
Hva betyr “technical excellence “ egentlig?
HVA: Danske og finske forskere undersøker hva smidige utviklere mener med “technical excellence” i henhold til prinsippene i “agile manifesto”: “Continuous attention to technical excellence and good design enhances agility.”
INTERESSANT er det at:
Fortolkningen på “technical excellence” dreide seg mer om tankesett, altså holdning til teknisk kvalitet enn egenskaper ved produktet
Det var særlig oppmerksomhet på kode (tenke langsiktig, oppslutning om “ren” kode, være detaljeorientert, og godt håndverk); oppmerksomhet rundt læring (vekst, kontinuerlig forbedring); og oppmerksomhet på selve teamet
Videre var det enkelte tiltak som ble tatt opp mye: bruke ingeniørpraksis, standarder for arbeidet, kontinuerlig arkitektarbeid, feedback og kunnskapsdeling
HVA SÅ?
Det er ikke så langt fra tankesett til konkret praksis, men det er likevel ganske krevende praksis, i den forstand at mange av kompetansene er lette nok å forstå, men er krevende å lære.
Det er særlig å prioritere langsiktig verdi av kildekoden som er viktig, og det avstedkommer fokus på arkitektur og kildekodebruk.
Bonus
Forskere i Milano, Delft og Essex identifiserer utfordringer og fremmer et rammeverk for å forstå kunstig intelligens, algoritmer og menneskelig faktor
Spansk studie om bruk av dataplattformer i landbruk, som viser betraktelig nytte men utfordringer med å trekke det i gang
En god innføring i estimering, og hvilke feil som er vanlige
Neste uke: Ledere som fremmer identitet; spredning blant programmerere; villnisset i lederskapsteorier + innføring i flokete problemer, e-domstoler, produktivitet og læring på virksomhetsnivå