EDOS 2022 uke 40
AI og byråkrati; friksjon i softwareutvikling: design thinking i forskning og utvikling + offentlig innovasjon i EU, kommunal digitale tjenester, sosialt vern gjennom digitalisering
Kunstig intelligens i byråkratiets tjeneste
HVA: Fra Leiden, to case-studier (Nederland og USA) om effekten av kunstig intelligens på hvordan byråkrater jobber.
INTERESSANT er det at:
Begge case’ene hadde det til felles at de forsøkte å redusere svindel og strømlinjeforme administrative prosesser. Imidlertid hadde den amerikanske løsningen som mål å eliminere manuelle trinn, mens den nederlandske beholdt saksbehandlere
Effekten av AI på begge var store, men den ble tve-egget: fordelene var markante og målbare, men det gjensto mye usikkerhet, særlig med hensyn til saksbehandleres valgfrihet
Forfatterne påpeker det som går igjen i AI-diskusjoner, nemlig behov for felles, overordnede prinsipper og beslutningsmodeller. AI brukes til oppgaver men ikke som del en strategi
HVA SÅ?
Etterrettelighet i AI kan bare oppnås gjennom transparens, altså at beslutningene/ anbefalingene er reviderbare. Dette legger også til rette for bedre læring.
Men det innebærer også dyp kompetanse både i hva AI er og hvilke kognitive prosesser som skal emuleres, erstattes eller suppleres. Slik kompetanse er ikke lett å finne og bør derfor utvikles, jo snarere, jo bedre.
Hva som knirker i software-utvikling
HVA: Forskere i Vancouver og Zürich har gjennom kontrollerte eksperimenter undersøkt hvordan utviklere oversetter oppgaver til aktiviteter i sitt arbeid, og hva som skaper friksjon i dette arbeidet, med fokus på feilretting.
INTERESSANT er det at:
Studien presenterer en “idealisert” arbeidsflyt som går gjennom kognitive prosesser fra feilen er påvist til løsningen er ferdigtestet.
Utviklere bryter oppgaver nede i mindre deler, men det er mye variasjon i hvordan de bryter det ned, avhengig av det tekniske miljøet de jobber i og hvor godt de kjenner miljøene
Tre typer friksjoner gjør seg gjeldende: arbeidet med å skifte mellom arbeidsmiljøer, integrere informasjon mellom miljøene og arbeidet med å finne riktige ressurser.
HVA SÅ?
Dette arbeidet viser at god utviklingspraksis er viktig også i arbeidsflyten til utviklere, ikke bare i kjennskap til koden
Videre viser det viktigheten av gode tekniske miljøer som fungerer godt hver for seg og spiller godt sammen
Det er verdt å investere i utvikleres kompetanse, arbeidsverktøy og felles standarder.
Empati → integrerte synspunkter → eksperimentering → bedre forskning og utvikling
HVA: En omfattende spørreundersøkelse innenfor offentlig koreansk forskning og utvikling for å kartlegge “design thinking”, altså at man forstår interessentenes behov så tidlig som mulig.
INTERESSANT er det at:
Empati forsterker evnen til å se på ting fra flere perspektiver
Videre fører evnen til flere perspektiver til mer eksperimentering
Og så fører eksperimentering til bedre resultater fra forskning og utvikling
HVA SÅ?
Dette med “design thinking” henger sammen med etterspørselbasert innovasjon, altså at behov styrer innovasjonsinnsatsen i stedet for “gode ideer”.
“Empati” er noe som diskuteres en del i det abstrakte, men det trenger et analytisk tilsnitt
Bonus
Forskningsrapport i EU-regi for å kartlegge innovasjon i offentlig sektor, og særlig i innkjøp
Gjennomgang av utfordringer for digitalisering av kommuner i Tyskland og Baltikum
En australsk analyse av effektene av digitalisering på sosial beskyttelse i lys av Covid-19
Neste uke: Digitalisering av kommuner påvirker gründervirksomhet; virksomhetsarkitektur over tid; håndtere smidighet med begge hender + reiseliv som komplekst system, implisitte krav, lokal produktivitet