EDOS 2022 uke 45
Offentlig interesse i AI; kreativt embetsverk kan fremelskes; teknologi og jernbane + samhandlet undervisning i softwareutvikling, bærekraftige organisasjoner, AI, lokalt Malawi
Vi har lagt ut presentasjoner fra vårt seminar “Fra strategiske mål til nytterealisering via digitalisering”: keynote om bruk av OKR; verdidrevet utvikling i Politiet; Lean Value Tree hos Nav; og Fra strategi til produktutvikling hos NRK.
Å påvirke hvordan AI utvikler seg
HVA: Amerikansk og britisk forskningsrapport om styring av kunstig intelligens (AI) til det allment beste. Den er rettet mot amerikanske og britiske politiske myndigheter, men er naturligvis relevant for Norge og EU.
INTERESSANT er det at:
De holder med bl.a. Erik Brynjolfsson at AI for å etterligne/erstatte mennesker er av begrenset nytte; men å bruke AI for å hjelpe mennesker gjøre en bedre jobb, er langt mer interessant.
Følgelig - og også fordi AI kan gjøre mye skade - etterlyses en mer reflektert tilnærming til innovasjonenes retning, altså hvilke mål det bestreber seg etter og hvilke problemer som unngås.
De foreslår en rekke tiltak, men sentralt i det hele er at det må bygge kompetanse på langt flere steder, og at myndigheter må spille en mer aktiv rolle i å definere problemene som skal løses med AI, og legge til rette for at ressurser brukes til de problemene.
HVA SÅ?
Veldig mye av produktene fra AI-utvikling blir - av ulike årsaker - offentlige goder, med tilhørende fordeler og ulemper. Markedskrefter må derfor reguleres for å beskytte mot misbruk av disse ressursene.
Jeg vet ikke hvor mange artikler jeg har delt som påpeker at AI må inngå i langt flere folks verktøykasse, og være mer transparent for å sikre etterrettelighet. Jeg håper dette er noe som ikke bare diskuteres i de rette miljøene i Norge.
Hvordan gjøre embetsverket mer kreativt
HVA: Nederlandsk langsiktig studie for å finne ut hva som gjør offentlige tjenestefolk kreative (eller ikke).
INTERESSANT er det at:
Tidkrevende rutinemessige oppgaver regnes som de største tidstyvene for kreativ innsats. Videre gjør mangel på sosial kontakt kreativitet vanskelig, og rigide organisasjoner er mindre mottagelige for kreative løsninger.
Formalisering og sentralisering er også til hinder for kreativitet, mens autonomitet legger til rette for det.
Det er avgjørende at det ideene blir vurdert på realistisk vis, både positive og negative.
HVA SÅ?
Studien viser behov for arbeidsmiljø som skiller seg vesentlig fra typiske offentlige byråkratier: mindre arbeidsbyrde fra rutiner, mer sosial kontakt rundt behov og muligheter, mer autonomitet og bedre evne til å konstruktivt vurdere og forbedre kreative ideer
Spenningen mellom (tilsynelatende) kontrollerbar forutsigbarhet og kreativitet innebærer reelle avveininger, både for styringsmodellen og lederne selv. Denne spenning må antagelig utforskes nærmere.
Å nyttiggjøre seg basisteknologi fortere og bedre
HVA: Tysk gjennomgang av bruk av teknologi for å forbedre jernbanesektoren.
INTERESSANT er det at:
Studien viser at det særlig er basisteknologier (for eksempel AI, skyløsninger, container, fiboperoptikk, IoT, virtualisering, 5G, osv.) som er lovende
Et vesentlig hinder for at disse teknologiene tas produktivt i bruk er at ledere ikke kjenner nok til hva de går ut på, hva de kan utrette og hva begrensningene er
Det ser ut som manglende vilje til eksperimentering hindrer bedre innsikt i hva som kan utrettes i akkurat den sektoren
HVA SÅ?
Det finnes folk i jernbaneforetakene som har god peiling og realistiske forhåpninger til teknologibasert innovasjon. Imidlertid varierer det hvor stor innflyelse de har
Jeg mistenker at det er slik i mange sektorer. Løsningen bør være å sette av tid for dialoger om muligheter, begrensninger, eksperimentering og læring av andre.
Bonus
Case studie om innovativ tilnærming til bedre læring av softwareutvikling gjennom samarbeidsprosjekter mellom læresteder og virksomheter
En hel bok som oppfordrer oss til mer bærekraftige organisasjonsformer
Interessant artikkel om mer og bedre bruk av kunstig intelligens for kunnskapsforvaltning for IT-prosjekter
Studie fra Malawi som viser at vitenskapelige tilnærminger til katastrofeberedskap forsømmer lokal kunnskap om forholdene. Tar med denne fordi det understreker at “design thinking”, osv., ikke bør bli for eplekjekk om hvor det innhentes innsikt
Neste uke: Digitale økosystemer har mennesket i midten; åpenhet en samlende norm for nødvendig kompetanse; smidig kan gi kvalitet også + estimeringsfeil, Covid og HIV kompleksitet, abduktiv dans, kreativitet