EDOS 2022 uke 49
Produktivitet i offentlig sektor; kvalitet i smidig praksis; psykologisk trygghet og hjemmekontor + utviklingsmetoder, kunnskapsforvaltning, samhandling med flokete problemer
English edition here.
Offentlig produktivitet - mål og drivere
HVA: Britisk forskningsrapport om produktivitet i offentlig sektor, som ser både på relevante måltall og drivere for produktivitet.
INTERESSANT er det at:
Mye tyder på at produktivitet forbedres ved at ressurser strupes, altså at organisasjoner gjør mer med mindre, fordi de må.
Det er viktig å spore verdikjeden fra innkjøp gjennom produkt/tjeneste til den faktisk effekten, eller altså nytteoppnåelse. Effekt gir forutsetning for å forstå kvalitet og derved alternative måter å utrette det samme.
Det identifiseres tre kategorier av drivere: mer fleksible organisasjonelle forhold (balansere fleksibilitet og begrensninger i budsjett, skalafordeler i drift, samtidig forstå og rette seg etter lokale behov, bedre evne til å håndtere kriser); teknologi og humankapital
HVA SÅ?
Eneste måten å unngå “strupe” (“ostehøvel”) metoden for å tvinge frem produktivitetsforbedringer, er at organisasjonene på egen håndterer en fremoverlent, temmelig aggressiv tilnærming til produktivitetsforbedringer. Det krever dyp innsikt i, og knytning til, samfunnsoppgavene
Driverne i denne rapporten er temmelig generelle - temmelig inngående analyse vil kreves for hver offentlig virksomhet for å forstå dem. Det krever mer enn tellekanter eller overfladisk NPM-tilnærming.
Smidig praksis og kvalitet
HVA: Studie i Finland om sammenhengen mellom kvalitet og smidig utviklingspraksis.
INTERESSANT er det at:
Det fremkom i hovedsak seks typer problemstillinger, nemlig kultur og manglende stabilitet, mangel på tydelig visjon, prosessmangler, prosjektledelse som var mer til hinder enn hjelp og vanskeligheter i selve produktet/løsningen
De forsøkte intervensjonene besto i å forbedre miljøet og konteksten for kvalitet, så bygge inn strukturerte tilnærminger til kvalitet og så tettere oppfølging på disse tilnærmingene
Forskningen tyder på at innarbeidet moden praksis gjør det lettere å bygge inn kvalitet, men at strukturerte prosesser og oppfølging også har sin plass. Smidig trenger ikke å stå i motsetning til alt som ble gjort før, det behøver ikke være så revolusjonært.
HVA SÅ?
Såkalte ikke-funksjonelle krav til digitale løsninger antas ofte forsømt fordi en iterative metode prioriterer snarlig verdi til kundene. Derfor faller “kvalitet” (som kan bety ulike ting i ulike sammenhenger) ofte nederst blant prioritetene
Imidlertid er ikke dette et argument for å fravike smidige metoder, men tvert i mot for å modne dem raskt slik at arbeidet kan ta flere hensyn.
Føler man seg mer psykologisk utrygg hjemme?
HVA: SINTEF-studie om hva som skjer med psykologisk trygghet når det blir mer (og ikke bare) hjemmekontor, at det blir hybrid
INTERESSANT er det at:
Det fremmes fire dimensjoner av trygghet, altså at det skal være trygt å være ærlig, trygt å gjøre feil, trygt å be om hjelp og at man verdsetter hverandre
Bare hjemmekontor var til hinder for psykologisk trygghet når det gjaldt ærlighet (pga høyere terskel for å ta opp ting), gjøre feil, å be om hjelp og å vise og innhente verdifull feedback. Hybridmodellen viste blandet erfaring og praksis.
Rotårsaken syntes å være at det var vanskeligere å være spontan med hjemmekontor, det ble på et vis høyere transaksjonskostnader for å sikre psykologisk trygghet
HVA SÅ?
For å forenkle litt, ser det ut til at hjemmekontor var en fordel når medarbeidere trengte fokusert individuelt arbeid (noe som etterlyses i andre studier om akkurat det), men sviktet når det er behov for spontan menneskelig samhandling.
Man skulle tro at hybridløsninger kunne gjøre det beste av begge, men dette er ennå ikke blitt fullt utviklet. Dette er er noe som må testes og forskes nærmere.
Bonus
Veldig bra oversiktsartikkel om utviklingsmetoder, for dere som vil se dagens diskusjoner i en historisk sammenheng.
Artikkel fra Portugal om styring av kunnskap i offentlig forvaltning
God artikkel om hvordan offentlige virksomheter kan samhandle for å løse opp i “wicked problems” (floker)
Neste uke: Design gjennom skalert samhandel; borgerforskning funker; VGs innovasjon under pandemien + AI blant designstudenter, skape marked for søppel, smidighet og VUCA