EDOS 2022 uke 50
Design gjennom skalert samhandel; borgerforskning funker; VGs innovasjon under pandemien + AI blant designstudenter, skape marked for søppel, smidighet og VUCA
English edition here.
Skalert samhandling for design
HVA: Forskere i Australia undersøkte muligheter for “co-design” med mangfoldige interessenter for å finne bedre løsninger for folk med autisme.
INTERESSANT er det at:
Nyttig praksis ble identifisert i tre trinn: Design (godt fundament, strømlinjeformet -“efficient”- utforsking, støtte til gjennomføring og samling om læring); utvikling (med innebygd feedback underveis); implementering (hvor interessenter gikk fra å gi input til prosessen til å bidra til gjennomføring)
Det ble utviklet en underliggende tjenestemodell tuftet på rimelig ambisiøse vyer for fremtiden. Dette gjorde det mulig å se løsningene i en større og mer varig sammenheng.
Det ble innhentet feedback fra mange ulike interessenter samtidig, ikke minst de med autisme som var hovedinteressenten.
HVA SÅ?
Det var mye smidig i denne tilnærmingen (for eksempel at de gikk iterativt til verks), men en del var i stor skala og temmelig strukturert. Avgjørende synes å være at det var et kompetent og slagkraftig kjerneteam som evnet å ta inn og fordøye store menger (og antagelig forvirrende) informasjon samtidig.
Jeg vil tro at de som fikk være med på utformingen av løsningen - selv om de ikke alltid fikk det som de ville - ble forkjempere under utrulling nettopp fordi de fikk investere tid i eierskap.
Vanlige folk kan også forske
HVA: En australsk-britisk studie av bruk av data blant “borgerforskere” (“citizen scientists”)
INTERESSANT er det at:
Dette er virkelig noe som slår an! Borgere samler viktig data for en rekke vitenskapelige formål, for eksempel artsmangfold gjennom inaturalist.org, som har over 5 millioner bidragsytere verden over.
En systematisk selvrefleksjonsprosess gjorde at borgerforskerne ble kritisk og dermed mer nøye på deres egne metode, hvilket både bidro til bedre forskning og bedre innsikt hos dem selv.
De fikk også bedre innsikt i hvordan det de undersøkte påvirket deres egne liv, på flere ulike måter.
HVA SÅ?
Åpenbart var følelsen av å bidra til å heve kunnskap en god motivasjon for å lære nytt. Ønsket om god kvalitet i det de bidra til, kan også ha gjort at de var mer kritiske til sin egen tilnærming, altså at de stadig ønsket å gjøre det bedre.
Det kan være verdt å se etter flere slike muligheter, altså skape en “dugnadsånd” for å bidra til forskning.
Ikke minst: det kan være at det å bidra til å bygge kunnskap er en sterk motivasjon for å tilegne seg det (i stedet for å lese lærebøker om ting andre har gjort før).
VGs innovasjon under pandemien
HVA: En studie som pågikk under pandemien så på hvordan nyhetsredaksjonen i VG fant ut av oppgaven de påtok seg å samle og formidle viktig informasjon om effekten av Covid-19 på det norske samfunnet.
INTERESSANT er det at:
Behovet (og kanskje presset) for å utvikle innovative produkter la også grunnlaget for innovative prosesser, som gjorde seg gjeldende på flere måter
Det var særlig tverrfaglighet som var gjennomgående - det var behov for å finne ut av ting som krevde innsikt og innsats fra flere ulike deler av organisasjonen
Likeledes var autonomi en avgjørende faktor - bl.a. sammenlignet toppledelsen arbeidet med å spille curling, der ledelsens jobb var å koste foran steinene.
HVA SÅ?
Dette regnes som innovasjon i journalistikk, men på de fleste punktene er utviklingsprosessen lik andre bransjer, ikke minst “rene” digitale løsninger
At autonomi og tverrfaglighet ble så vektlagt, er noe andre virksomheter kan lære av.
Bonus
Spørreundersøkelse blant designstudenter i Italia om deres holdning til bruk av kunstig intelligens viser både nysgjerrighet og skepsis
Norsk studie av effekten av å bedre sette verdi på søppel slik at gjenvinning får bedre markedskår
Veldig interessant britisk undersøkelse som viser at smidig praksis er nærmest fasiten for behovet å planlegge under usikre (VUCA) forhold, i hvert fall for studenter som behøvde egen prosjektledelse
Neste uke: Hva muliggjør offentlig innovasjon; sluttstenen i ingeniørutdannelsen; big data for offentlig helse + måle produktivtet, mer ingeniørutdannelse, origami