Forskning om digitalisering 2023 uke 14
Kulturelle barrierer for digitalisering; Trenere og lederskap; automatiserte assistenter for programvareutvikling + fagforeninger og digitalisering, spesialpedagogikk, sosiale roboter
Kulturelle barrierer for smidig praksis
HVA: Tysk undersøkelse om kulturelle barrierer for innføring av smidig praksis.
INTERESSANT er det at:
Syv barrierer ble identifiserte, i rekkefølge fra mest viktig til minst viktig: Medarbeidere behandler ikke hverandre med respekt, ledere forventer at andre enn dem selv blir mer smidige, organisasjonen legger ikke opp til tillit, medarbeidere har ikke lov til å gjøre feil, organisasjonsstrukturen står i veien for smidig praksis, omstilling til smidig praksis foregår ujevnt og at feedback ikke verdsettes
Forfatterne presenterer en modell som viser hvordan disse henger sammen og ser at strukturen som et godt brekkjern for å påvirke alle faktorene.
HVA SÅ?
De nevnte kulturelle barrierer må sies å være dysfunksjonelle under alle omstendigheter, så det kan se ut som smidig omstilling er blitt en slags lakmustest for mer åpen og tillitsbasert organisasjon
Jeg synes det er spesielt påfallende at toppledere som ønsker at andre skal bli smidige ikke går foran med et godt eksempel. Det kan være en hard nøtt å knekke
Idrettstrenere som ledere
HVA: Engelsk, skotsk og irsk artikkel om profesjonsarbeidet til idrettstrenere
INTERESSANT er det at:
Forfatterne tar for seg et omdiskutert emne, nemlig at treningsbeslutninger og -tilnærminger “kommer alt an på” (“it depends”) i motsetning til rigide rammeverk. Dette omtaler de som “professional judgment and decision-making” (PJDM, litt løst oversatt: faglig dømmekraft og beslutningsevne)
Her påpekes det en rekke eksempler på praksis som forbindes med god trening, blant annet at for måten å planlegge på, å ta flere ulike og tilsynelatende motstridende agendaer i betraktning, en integrert tilnærming, riktig bruk av kunnskap, tilpasningsdyktig kunnskap, m.m.
Forfatterne etterlyser også mer evidensbasert forskning, altså mer data, flere teorier å test, osv., for å forstå årsakssammenhenger, i tråd med Karl Poppers perspektiv.
HVA SÅ?
Dette dreier seg altså om lederskap gjennom trening, men er relevant og overførbar til andre lederroller, ikke minst hvor det dreier seg om ledere som skal forbedre prestasjonsevnen til team og individer
Imidlertid er fordelen av å lære av idrettstrenere at det er forholdsvis målbare, i hvert fall påvisbare mål. Dette gjør Popper lettere å ta i bruk enn andre områder.
Automatiserte assistenter i programvareutvikling
HVA: Fra Spania og Frankrike et sammendrag av forskning på automatiserte assistenter som brukes i programvareutvikling.
INTERESSANT er det at:
Slik assistenter brukes hovedsakelig til støtte for selve kodingen, og de fleste for Java.
Det var tre ulike typer assistenter: slike som ga informasjon, andre som passivt ga råd, og en tredje type som aktivt ga råd, men bruk av kunstig intelligens har ikke kommet særlig langt.
Generelt ser det ut til at assistentene ligger etter mulighetene som ligger i teknologien.
HVA SÅ?
Innføring av integrerte utviklingsmiljøer (“IDE”) og en rekke andre utviklerverktøy har hjulpet programmerere bli mer produktive, men det krever også kompetanse i alle verktøyene.
Det er jo litt ironisk at verktøyne til utviklere er mindre avanserte enn løsningene de bygger til andre. Noe med skomakerens barn.
Bonus
Rapport om norske og britiske fagforeningers rolle i digitalisering
Svensk artikkel om digitalisering i spesialpedagogikk
Spansk og norsk forskningssammendrag med spesielt fokus på trusler, om såkalte “sosiale roboter”, altså slike som tar seg av sosiale oppgaver.
Neste uke: Designbasert policyutvikling; prosjektifisering av offentlig sektor; gründerorientert teamledelse + estimering, tillit og Covid-19, interoperabilitet under Covid.