Forskning om digitalisering 2023 uke 20
Digital transformasjon av offentlig sektor; smidig på virksomhetsnivå halter; utvikling av forskning på strategisk lederskap + SFI-forskning, studenter lærer av kriser
Bli med! HITnettverket arrangerer seminar onsdag 21.06 kl 0800: Hvordan fungerer kunstig intelligens i praksis?
Digital transformasjon av offentlig sektor
HVA: Studie i Hellas om digital transformasjon i offentlig sektor, hva som gjør det mulig og hva som hindrer.
INTERESSANT er det at:
De viktigste dimensjonene i digital transformasjon oppgis å være prosesser og tjenester, mens relasjoner, teknologi og forretningsmodell er mindre vanlig.
Transformasjon dreier seg mer om en reise enn et mål, men det å utarbeide gode mål er viser seg å være en viktig suksessfaktor
Den største barrieren ser ut til å være digital kompetanse, ferdigheter som gjør det mulig for medarbeidere å ta i bruk digitale løsninger
HVA SÅ?
Sammenhengen mellom forbedrede prosesser og bedre borgeropplevelser er vesentlig. Brukere ønsker raske, treffsikre og feilfrie offentlige tjenester, og det krever også gode “interne” prosesser, gjerne med automatisering
Lederes oppgave er altså å definere de rette målene på rett måte, og også se dem som trinn på veien.
Smidig halter på virksomhetsnivå
HVA: Case studie fra Irland om utfordringer forbundet med å gjøre smidig til noe som gjelder hele virksomheten, og ikke bare enkelte team.
INTERESSANT er det at:
Case’et dreier seg om et forsøk på å “normalisere” Spotify-modellen i en større virksomhet som ikke nådde frem, og at dette skyldtes at hovedmomenter ikke var forstått overalt.
Det kan også virke som transformasjonen led med at den hverken var “top down” eller “bottom up” men “a loose mix of efforts to drive changes…”
En vesentlig svakhet var at innføring av metodene ble et mål i seg selv, og at dette gikk på bekostning av en dypere forståelse av virksomhetens behov.
HVA SÅ?
Jeg blar gjennom dusinvis av artikler hver uke i dette emnet, og jeg har ennå ikke sett en godt underbygd modell som setter topplederes ansvar i sammenheng med smidig utviklingspraksis. Det er mange som idealiserer det hele, men her er det store kunnskapshull.
Det er også påfallende hvor ofte man tar “smidig” som et mål i seg selv, heller enn å se på “smidig” som et middel for å oppnå andre mål. Som disse forfatterne er inne på, fører dette til en del diskusjoner om hva som samlet utgjør smidig praksis.
Forskning på strategisk lederskap
HVA: Omfattende studie og sammendrag av de siste tiårenes forskning på strategisk lederskap
INTERESSANT er det at:
De siste fire tiårene har forskningsfokus flyttet seg fra grunnleggende lederaktiviteter (regnskap, kommunikasjon, beslutningsprosesser) til komplekse og vanskelige beslutninger, så til topplederdrevet innovasjon og nå til digital transformasjon
De meste fremtredende forskerne har også forandret seg - Mintzberg var fremtredende på 80-tallet, men det er Finkelstein, Hambrick, Pfeffer, m.fl. som har ledet utviklingen de siste tiårene.
Forfatterne mener at det fortsatt gjenstår mye forskning på transformasjon generelt og det digitale spesielt.
HVA SÅ?
Mitt inntrykk er at det som er gjengs lederpraksis ligger 5-15 år etter det forskerne er opptatte av, altså at det er betraktelig “lag time” mellom de beste og de fleste
Jeg synes det virker spesielt vanskelig for toppledere - som har steget i gradene gjennom tidligere beste praksis - å omstille seg til nye krav.
Bonus
Undersøkelse av rapportering av resultater i sentre for forskningsdrevet innovasjon i Norge
Studie blant masterstudenter på NTNU om “triple-loop learning” i kriseledelse viser lovende resultater
Hvordan redningsarbeidere i Nordsjøen lærer gjennom å håndtere kriser
Neste uke: Offentlig innovasjon bruker spennende ny teknologi; digitalisering og virksomhetsarkitektur unngår smerte; riktig bruk av medarbeiderundersøkelser + fiber til Svalbard og intellektuell ærlighet