Forskning om digitalisering 2023 uke 22
Kreativ innramming av dårlig definerte problemer; systemdynamikk i skogbruk; strategisk smidig absorptiv kapasitet og prosjekter + Australia tar sjølkritikk på innovasjon, steretypi og ledere
Bli med! HITnettverket arrangerer seminar onsdag 21.06 kl 0800: Hvordan fungerer kunstig intelligens i praksis?
Hvordan hodet rammer inn problemer
HVA: Fra Milano, en etnografisk studie av prosessen med “innramming” av dårlig definerte problemer.
INTERESSANT er det at:
Det ble anvendt tre måter å resonnere på: analogibasert, som bygget på forutsetninger og metaforer; assosiativ, med litt tilfeldigheter (“serendipity”), nyanserte skillelinjer, og gestaltbaserte rekombinasjoner; og abduktivt, der man veksler mellom induktiv og deduktiv tilnærming. Dette er altså det folk gjør uten at de nødvendigvis kan beskrive det.
Disse måtene å resonnere fører til ulike mentale representasjoner, altså hvordan vi beskriver og diskuterer det vi har kommet frem til
Disse representasjonene kan enten være rammer som vi bruker som referanser, eller rammer som vi selv har skapt for anledningen. I begge tilfeller har vi hjulpet problemløsningen ved at vi har noe å prate om og bearbeide.
HVA SÅ?
Jeg vet, jeg vet, dette virker temmelig abstrakt selv etter dette nyhetsbrevets målestokk. Men det er nyttig å reflektere over hvordan man tenker, særlig når det er slitsomt fordi problemet er vanskelig.
Det er spesielt interessant å være oppmerksom på ulike tilnærminger for å fremme en bedre forståelse av problemet blant flere, for annen forskning viser at mangfoldighet i perspektiv og kompetanse fører til bedre problemløsning.
Komplekse systemdynamikk i norsk skogbruk
HVA: Analyse av systemdynamikk som vanskeliggjør endringer i norsk skogbruk, med utgangspunkt i design thinking og “wicked problems” (floker)
INTERESSANT er det at:
Utgangspunktet for denne studien er erkjennelsen om at mer skog bidrar til karbonfangst som er nødvendig for å motvirke global varming.
Situasjonen i norsk skogbruk stammer fra skogplanting over 100 år tilbake i tiden og hogst siden da.
De to viktigste tiltakene ut i fra denne analysen er å bedre forstå sosiale systemer og forbedre informasjonsflyt, men det er ti andre som kan være nyttige
HVA SÅ?
Denne studien er en god innføring i nye metoder å analysere, forstå og løse innfløkte problemer, og de gjelder flere steder
Det er også interessant å vurdere problemer som går så langt tilbake, beslutninger med helt andre intensjoner og under helt andre forhold.
Strategisk smidig absorptiv kapasitet og prosjekter
HVA: Portugisisk studie om prosjektsuksess i lys av “absorptive capacity”, altså organisasjonens evne til å oppfatte ny informasjon, ta inn over seg, og ta det i bruk på produktivt vis.
INTERESSANT er det at:
Studien skiller mellom potensiell og realisert “absorptive capacity”, der det potensielle innbefatter mål på kommunikasjon og samhandling utenfor det umiddelbare miljøet, og det realiserte at de aktivt bearbeider informasjonen de tar opp.
Strategisk smidighet innbefatter en enda lengre liste over elementer, særlig at det er sammenheng mellom funksjonelle planer og strategiske mål, oppgraderer systemer til riktig tid, m.m.
Studien viser at både potensiell og realisert absorptiv kapasitet påvirker prosjektsuksess, med strategisk smidighet som en forsterkende faktor; og videre at prosjektkompleksitet trenger å håndteres.
HVA SÅ?
Absorptiv kapasitet påvises hovedsakelig på virksomhetsnivå, så denne studien dreier seg om faktorer i miljøet som bidrar til prosjektsuksess
Dette gir oss empirisk grunnlag for å se prosjekter som en strategisk smidig respons på absorptive organisasjoner bedre kan oppfatte og forstå.
Bonus
Studie som forsøker å forklare hvorfor Australia ikke lykkes bedre med innovasjon.
Studie fra Østerrike om kjønnsbaserte stereotyper for ledere.
Neste uke: Digitalisering og innovasjon; mangfold og smidig effektivitet; hva krever digitalisering at vi må bli flinke til + lederskapsutvikling og krig, hva studenter lærte i Covid, design og strategi