Forskning om digitalisering 2023 uke 25
Spotifys skalerbare smidighet; emnene innenfor software engineering; norsk innovasjonsindeks + beskatning, ikke-bærekraftig treenighet, simuleringsbasert beslutningsstøtte
Skalerbart smidige Spotify
HVA: SINTEF-forskere og andre har analysert utviklingspraksis hos Spotify med særlig oppmerksomhet på desentraliserte beslutninger og skalert autonomi-
INTERESSANT er det at:
Desentralisert beslutning gjør at behovet for mellomledere er mindre, altså at organisasjonen har vokst langt fortere enn antall mellomledere
På ledernivået tas typisk beslutninger som setter arbeidet i rett sammenheng (“organizational context”) og å sette retningen. Teamene (“squads”) bestemmer hvordan de skal gjøre arbeidet (dog begrenset av avhengigheter utenfor teamet), og de bestemmer hvordan fremdrift skal måles og følges opp, og så bestemmer teamene sin egen kontekst og retning.
Slik er det i utgangspunktet, men i praksis er det begrensninger forbundet med kompetansen og modenheten på hvert team, uro internt i teamet, og slik ustabilitet kan forplante seg i det forfatterne kaller autonomikjeden. De presenterer også en oversikt over hindre for autonomi.
Det foreslås også strategier for å dele koden, sikre at organisasjonen er samstemt (“alignment”), at det er organisasjonsmessige nettverk og informasjonsutveksling
HVA SÅ?
Spotify fremmes ofte som et eksempel på vellykket skalert smidighet, men det viser seg ikke å være knirkefritt. Det kan se ut som en viktig del av å være smidig er å ikke gjøre seg avhengig av strukturer, men finner ut av ting for å utrette målsetninger.
Det kan også se ut som arbeidet får fart eller blir hindret av kompetanse og modenhet i team og hos individer. Gitt at det altså er behov for færre på mellomledernivå, kan det være at det behøves mer lederadferd.
Emneutvikling i software engineering og i “virkeligheten”
HVA: Ved bruk av avanserte analyseverktøy har forskere i Tyrkia og Gjøvik gått gjennom et stort utvalg av artikler utgitt i software engineering faget siden 1980.
INTERESSANT er det at:
Volumet i forskningen har vokst betraktelig, fra ca 1500 artikler utgitt i femårsperioden 1980-1984 til nesten 16 000 i 2015-2019, altså ti-gangeren. Det er nå minst 44 publiseringskanaler
Analysen finner 24 emner som står mer eller mindre på egne ben, med “empirical software engineering” det hyppigst publiserte og “security” minst hyppig.
Imidlertid har landskapet forandret seg en del gjennom årene - for eksempel har det vært positiv akselerasjon i utgivelser om kildekode, prosjekt, mobil, prosessmodellering, m.m.; mens det har vært negativ akselerasjon innenfor programmeringsspråk og logikkprogrammering. Forfatterne har delt publiseringene i tre faser: programmering (1980-1995), programvareutvikling (1995-2010) og software optimisering (2010-nå)
Dagens mest aktuelle temaer er testing, kildekode, data, empirical software engineering og prosjekt.
HVA SÅ?
Utvikling av disse emnene henger sammen med hverandre; for eksempel vil “prosjekt” trolig vike til fordel for “produkt” eller lignende fremover; altså at emner avløser hverandre.
Emneinndelingen er også interessant, for det varierer mellom metoder, verktøy og teknologi, og det henger jo sammen med det praktikere sliter med.
Norsk innovasjonsindeks
HVA: Forskere ved NHH rapporterer om bruk av “Norwegian Innovation Index” for å forklare innovasjonsnivået, med utgangspunkt i sluttbrukernes ståsted.
INTERESSANT er det at:
Innovasjoner skjer ved endringer i fire dimensjoner, altså hva (verdiforslag), hvordan (verdirealisering), hvem (relasjonserfaring) og hvor (interaksjonsrommet)
Imidlertid må man også ta i betraktning hvor innovativt endringen oppfattes å være, hvor attraktivt det er sammenlignet med alternativene og kundenes lojalitet
Oppfattet innovasjonsgrad settes så i sammenheng med kundetilfredsstillelse og viser noen (for meg) overraskende resultater, som at banker oppfattes som noe mer innovative enn internet-tjenester, eller at bilforhandlere har høyest kundetilfredshet
HVA SÅ?
Dette rammeverket kan anvendes for enkeltvirksomheter og produkter, såvel som varemerker. Dette kan være nyttig både for lederne for disse, men også for å verifisere metoden.
Bakgrunnen for å utvikle metoden var at norske produkter gjorde det dårligere enn forventet sammenlignet med andre nordiske land, og at dette skyldtes i hvert fall delvis at nordmenn ikke var flinke nok til å vurdere seg selv ut fra kundens ståsted og kriterier.
Bonus
Studie av effekten fra digitalisering på sammensetningen av beskatning i OECD land, blant annet på bakgrunn av arbeidet for å multilateral harmonisering av skatteregimer
Med utgangspunkt i case om fotovoltaisk forsyningskjede, undersøkelse om den “onde treenighet” mellom stagnasjon, overbefolkning og miljømessig forfall.
Artikkel som argumenterer for beslutningsstøtte som bygger på simulasjoner for å finne ut av problemer som er så komplekse at det overgår menneskers evne til å forstå dem, som individer eller grupper.
Neste uke: Å bygge resiliente organisasjoner; å spille smidig uten å være det; fordeler ved å være smidig + hva du bør lære for å være god leder, analyse of litteratur om smidig, samfunnsproblemer