Forskning på digitalisering 2023 uke 32
Teknologi og sosioøkonomiske forhold i EUs regioner; effekten av Covid-19 på arbeidsplasser; å skape og dele kunnskap i tverrfaglige team + EUs lovverk om åpent internett, unge ledere, bærekraft
Meld deg på morgenseminar om datadeling i offentlig sektor mandag 28.08.
Se videoopptak fra vårt morgenseminar om kunstig intelligens i juni (dog uten innledningen, som er her), samt presentasjonene fra SPK, Nav og Simula om programmering.
Teknologi og sosio-økonomiske forhold i EUs 333 regioner
HVA: Ganske så uttømmende analyse av sammenhengen mellom tilgang til internett, bruk av teknologi og andre sosioøkonomiske variabler i 333 regioner i EU.
INTERESSANT er det at:
Takket være innsats fra EU, har de aller fleste i EU nå tilgang til internett, og en svært stor andel gjennom bredbåndstilkobling
Det påvises fire faktorer som forklarer 70% av variasjon, nemlig (og noe forenklet formulert) 1) kyndighet i bruk av teknologi, 2) forskning- og utviklingsaktivitet, 3) humankapital i området, og 4) telekommunikasjon som del av økonomien.
Basert på dette, kan de 333 regionene inndeles i “klynger” med felles trekk, nemlig “klynge 1” (en tredjedel av regionene) som har lav kyndighet og relativt dårlige sosioøkonomiske forhold; “klynge 2” (15%) med lav utdannelse og relativt lite tilgang til og bruk av teknologi; “klynge 3” (38%) som viser god utvikling på alle måter; “klynge 4” (14%) som er i det øvre sjiktet alle faktorer; og “klynge 5” (1%) som ligger helt i front, består egentlig av næringsklynger.
HVA SÅ?
Det fremkommer at god tilgang til teknologi er en hygienefaktor for sosioøkonomisk utvikling men ikke tilstrekkelig til å sikre det. I tillegg bør regioner vektlegge at borgere er kompetente med digitale verktøy og at humankapital generelt økes.
Disse faktorene er ofte selvforsterkende: høyt utdannede folk tiltrekkes av hverandre, etterspørsel etter teknologi fører til at det blir mer av det; osv.
At det er forskjell mellom regioner må vi vel bare leve med. Det er verre hvis dette fører til selvforsterkende ulikheter som skaper en digital og sosioøkonomisk underklasse.
Endret Covid-19 på digitale arbeidsplasser?
HVA: Studie fra IMF om virkningen av Covid-19 på digitaliseringseffekt på produktivitet og arbeidsmarkeder i avanserte økonomier.
INTERESSANT er det at:
Som forventet, satte Covid-19 fart i digitalisering av mange arbeidsplasser, og endringen var mest markant i bransjer med lavere digitaliseringsgrad fra før.
Dette gjorde at digitaliserte arbeidsplasser ble i stor grad “skjermet” fra effektene, altså at folk fortsatte å jobbe mer eller mindre som før, men mye mer hjemmefra.
Likevel er det for tidlig å se om dette har endret på strukturen i arbeidsmarkedet, altså at flere arbeidstakere har fått over til “digitale” jobber. Selv om det ble større knapphet på ufaglært enn faglært arbeidskraft etter pandemien.
HVA SÅ?
Forfatterne påpeker at digitalisering her ikke bare førte til at flere arbeidsplasser ble beskyttet, men også at hele det økonomiske systemet ble mer resilient.
En veldig viktig sekundæreffekt vil også bli at geografi blir mindre viktig for stillinger, som kan føre til endringer i bosetningsmønsteret.
Hvordan bygge og dele tverrfaglig kunnskap
HVA: En australsk studie om hvordan tverrfaglige forskningsteam oversetter kunnskap slik at alle lærer det riktige av hverandre.
INTERESSANT er det at:
De ble avdekket tre “programteorier,” altså forklaringsmodeller for hvordan kunnskap oversettes for å nyttiggjøres av andre. Disse dreide seg om navigasjon, forhandlinger, og mobilisering.
Navigasjon innbefatter å forstå kontekst, vite hvordan dele kunnskap, og å vite hvordan man skal samhandle, som er henger sammen med styringsmodell og tilgjengelige muligheter.
Forhandling innbefatter å verdsette samhandel og læring, og lederkompetanse på tvers, hvor sosiale mekanismer er vesentlige.
Mobilisering innbefatter å kunne distribuere kunnskap, å bygge tverrfaglig forskerkompetanse og å lære det å oversette kunnskap.
HVA SÅ?
Forskning går ut på å løse vanskelige problemer, og det er ikke vanskelig å se at funn fra denne forskningen er overførbart til tverrfaglig samarbeid i andre områder, og særlig software-utvikling.
Her legges det opp til en kombinasjon av styring, lederskap og mer organiske prosesser. Hvordan dette løses og skaleres i større organisasjoner trenger mer forskning.
Bonus:
Fra jussens verden: viktig artikkel om EUs lovverk om retten til åpent internett
Artikkel om hvordan unge ledere forstår utvikling av lederskap.
Interessant sammendrag av forskning om bærekraft og teknologi avdekker en del tendenser til reduksjonisme, determinisme og optimisme (!)
Neste uke: Innovasjon spres i offentlig sektor; høye krav, kjefting og arbeidsevne; dirigenters lederskapsmetode + Covid-19 og smidighet, krympende samfunn, DNA og kvantemaskiner