Forskning om digitalisering 2023 uke 36
Feilvarsling i helsesektoren; offentlig investering i immaterielle rettigheter; endelig konsist om nødvendig kompetanse i digital transformasjon + design think/floker, resiliens, KI og arbeid, m.m.
Hva får helsearbeidere til å varsle feil?
HVA: Amerikansk systematisk oversikt av forskning om faktorer som støtter eller hindrer helsearbeideres varsling om feil i helse og omsorg.
INTERESSANT er det at:
Forfatterne fant ingen studier som så på effekten av bedre varsling (slik at det på et vis blir en øvelse som bygger på idealisme).
Varsling synes å være noe man står alene om, slik at det er (selv) tilliten til den enkelte som er avgjørende, altså ikke bare om det er psykologisk trygghet i organisasjonen, men også hvor godt den enkelte fungerer som er avgjørende.
Den enkeltes adferdsmønster synes å henge sammen med “dyptliggende” verdier hos ham/henne, og det er et lengre lerret å bleke innenfor forskning.
HVA SÅ?
Her er et eksempel på artikler som avdekker store og viktige forskningshull: til tross for all forskning om læring, psykologisk trygghet, åpenhet, smidig lederskap, osv., så vet vi ikke nok om hvordan vi skal få til dette i en sektor som dreier seg om liv og død.
Umiddelbart bør dette ha innvirkning på kriterier for rekruttering av helsepersonell, og særlig de som oppdager feil (for eksempel leger, sykepleiere og andre spesialister), altså at de har egostyrke nok til å påvise feil.
Offentlig investering i immaterielle rettigheter bygger landet
HVA: EU-finansiert studie av sammenhengen mellom offentlig sektors oppbygging av immaterielle rettigheter og økonomisk vekst.
INTERESSANT er det at:
Studien så på immaterielle eiendeler ut fra to dimensjoner: hvor de oppsto (vitenskapelig forskning og utvikling, offentlig administrasjon og forsvar, utdannelse, helse, kunst og underholdning) og type eiendel (forskning og utviklingsbasert kunnskap, programvare og databaser, organisasjonskapital)
Det er positiv effekt mellom offentlig sektors investering i immaterielle eiendeler og økonomisk vekst (slik det er mellom offentlig sektors investering i materielle eiendeler og økonomisk vekst), men det er også åpenbart at kunnskapsbaserte sektorer produserer (vitenskapelige miljøer) mest virkningsfulle kunnskapsbaserte eiendeler (forskning og utvikling), mens tjenesteorienterte sektorer (helse, kultur) utvikler de mest virkningsfulle kompetansebaserte eiendeler (organisasjonskapital og programvare/databaser)
Dette tyder på at ulike typer offentlige virksomheter er flinke til å produsere ulike typer eiendeler. Litt sånn skomaker og lest, osv.
HVA SÅ?
Ved første øyekast ser disse funnene temmelig opplagte ut, selv om det er greit å få dem bekreftet. Imidlertid forsterker de det (mer eller mindre Keynesianske) synet at offentlig forbruk faktisk fremmer privat sektor på mange forskjellige måter.
Videre forsterker det synet om at sektorer må til en viss grad holdes adskilt, altså at man ikke skal forvente at helseforetak overtar forskning fra forskningsinstitusjoner, men at det heller skal oppmuntres til godt samarbeid mellom de ulike miljøene.
Dette er et tema dagens regjering med fordel kunne se nærmere på, synes jeg.
Endelig konsist om ferdigheter for digital transformasjon
HVA: Amerikansk, italiensk og tysk studie for å avklare kompetanser nødvendig for digital transformasjon.
INTERESSANT er det at:
De viktigste ferdighetene var visjonær tenking, smidighet, forståelse av verdien av data, datadrevne beslutninger, kjennskap til strategi og aksept av endring (i den rekkefølgen)
Når det var snakk om å samle kompetanser i klynger, kom lederskap først, som innbefattet å bygge tillit, skape formål, lede gjennom usikkerhet, muliggjøre mennesker, lytteevne og å påvirke.
Det som vil være viktig i ulike situasjoner vil imidlertid variere i ulike sammenhenger.
Forfatterne trekker så et konseptuelt skille mellom adferdsorienterte og strategiske kompetanser, men at det er adferd som bør synliggjøres.
HVA SÅ?
Denne studien bygger på innsikt fra eksperter i området (i motsetning til empiriske studier fra felten), men det er - synes jeg - en god syntese av diverse artikler med lange lister av ferdigheter. Det blir dermed mindre overveldende enn mesteparten av litteraturen om emnet.
Arbeidet med å bygge og kommunisere formåt og visjon prioriteres her fremfor noe som ligner på dette å tilegne og anvende posisjonell makt.
Bonus
Bra gjennomgang av design thinking som tilnærming til floker (“wicked problems”)
Fra Tyskland, resiliens som en “meta kapabilitet”, basert på case om en pakistansk virksomet
Artikkel om samspillet mellom kunstig intelligens og arbeidspraksis, på flere nivåer; og hva det betyr for videre forskning
Svensk undersøkelse om sammenhengen mellom bruk av BankID og ytelse tyder på at felles identitetsplattform øker fleksibilitet og innovasjon
Neste uke: Stress og mangfold i prosjektteam; myke ferdigheter i programvareutvikling; design thinking og offentlige floker + KI styring, LLM for programvarespesifisering, formålsrettet lederskap og floker