Forskning om digitalisering 2023 uke 38
Scenariobasert strategiutvikling i digitaliseringens tidsalder; automatisering av offentlige tjenester; dialog og infrastuktur + ledelse av offentlig sektor, skjønnsmessig vurdering, helseledelse
Digital teknologi gjør scenariobasert strategiutvikling vanskelig og mulig
HVA: Artikkel fra Tyskland om bruk av scenariobasert strategier i en tidsalder med digitalisering og kunstig intelligens.
INTERESSANT er det at:
Til tross for at scenario-basert planlegging har vist seg å være et nyttig strategisk verktøy, har det mistet interesse ettersom VUCA har tiltatt.
Imidlertid har scenariobasert planlegging utviklet seg for å dra nytte av digital teknologi generelt og datatilgjengelighet spesielt. I artikkelen presenteres fjorten metoder, teknikker, osv., som bygger på 23 digital teknologier, ikke minst for fordypning i hva usikkerhet går ut på.
Dette legger til rette for videreutvikling av tilnærmingen, kompetanse og rammeverk.
HVA SÅ?
Strategisk rådgivning (som var mitt opprinnelig fagfelt) har de siste tiårene mistet noe av sin valør, av flere årsaker, blant annet at det tidligere var viktigere å avklare hva som var “sikkert” enn hva usikkerhet besto i. Scenariobasert planlegging tok høyde for usikkerhet, men det ble ofte litt enkelt.
Teknologiene det er snakk om, krever mer - og ikke mindre - fra dem som vil bruke dem. Dette kan bli interessant utvikling.
Automatisering av offentlige tjenester
HVA: Svensk/norsk/estisk studie om holdninger til automatiserte beslutninger i Estland, Sverige og Tyskland.
INTERESSANT er det at:
Fire variabler ble undersøkt: bevissthet, tillit, risiko og egnethet i tre land.
Tyskland hadde klart høyest bevissthet av de tre, men noe lavere tillit og noe lavere oppfatning av risiko.
Estland var mest positive til egnethet og såvidt høyere i tillit.
HVA SÅ?
Selv om forskjellene var signifikante kan årsakene til disse forskjellene undersøkes nærmere.
Nivåene var i alle tilfeller ganske høye og det tyder på at automatisering av beslutninger blir stadig mer aktuelle.
Dialog fremmer infrastruktursamarbeid
HVA: Australsk studie om verdien av dialog i store samarbeidsprosjekter for å bygge felles infrastruktur
INTERESSANT er det at:
I tidligere forskning er en rekke fordeler ved dialog påvist, blant annet bedre utveksling av informasjon, mer innovasjonen, organisasjonsmessig læring, psykologisk trygghet, bedre relasjoner, forbedret overvåking og kontroll, og effektivitet
I denne studien viste det seg at dialog var helt sentralt i samhandlingsprosessen og derved også for prosjektenes suksess - hvor hovedutfordringen var å unngå at arbeid måtte gjentas.
De viktigste prinsippene som ble avdekket her var at deltagerne følte de hadde et felles mål, spontanitet i utvekslingen, risiko, empati og felles forpliktelse.
HVA SÅ?
Infrastrukturprosjekter anses ofte som “nullsumspill”, med innebygde motsetninger mellom partene som forsøkes løst ved “shared pain and gain” modeller. Dette til tross for at gode løsninger kommer av godt samarbeid.
Dialog blir således grunnlaget for at det blir gode forhandlinger, gode avveininger
og kreative løsninger som partene forstår.
Bonus
En gjennomgang av forbedringsmuligheter for ledelse i britisk offentlig sektor
Case-studie som viser hvordan helsetjenester kan sees på som “complex adaptive system”
En svensk undersøkelse om maskinlæring vs skjønnsmessig vurdering av asylsøknader viser at det hele ikke er så enkelt.
Neste uke: Digitalisering av finanstilsyn; konseptdrevet design og utvikling; hva software kunder bør kunne + legestudenters psykolgiske trygghet, markedsføring av smidig, simulering av produksjon.