Forskning om digitalisering 2023 uke 47
Jordbruksteknologi lovende og vanskelig; smidig industriell produksjon; oppnåelse av offentlig verdi + sjarmerende roboter, svenskene starter en ny skole, sosialarbeid med systemtenking
Meld deg på seminar 23.11 om produktivitet i IT-utvikling.
Vil du bli vår kollega og etter hvert tituleres “doktor”? Søk på PhD-stilling.
Jordbruksteknologi er lovende og vanskelig
HVA: Undersøkelse av jordbruksteknologi Canadas prærieprovinser.
INTERESSANT er det at:
Nøkkelen til jordbruksteknologi ligger i en kombinasjon av bl.a. internet of things, massive data og analytisk kapasitet og avansert automasjon. Men forfatterne mener at disse innovasjonene vil føre til langt mer produktiv og bærekraftig produksjon.
Innovasjon i dette området er fremdeles i tidlige faser, slik at risikoen er høy og avkastningen usikker. Dette skaper markedssvikt, ettersom positive virkninger av slik teknologi har virkninger utover bare jordbruksaktivitetene.
De to viktigste barrierene er kostnadene med forskning og utvikling, og lover/forskrifter.
HVA SÅ?
Det nevnes også at teknologisk innovasjon vil gjøre jordbruk enda mindre arbeidsintensiv, og det vil føre til større produksjonsenheter. Som igjen vil påvirke bosetningsmønstre i mange land.
Men så gir den nye datamengden muligheter for langt mer forskning på alt mulig rart: værforhold, jordsmonn, næring- og vannbruk, m.m., som kan gi ny innsikt.
Smidig industriell produksjon
HVA: Case studie fra Irland om smidig transformasjon av et industriselskap
INTERESSANT er det at:
Kritiske suksessfaktorer viste seg å være er en visjon som fremmer smidig kultur, organisering i små og autonome team, lederskap som fremmer læring og utforsking og en flatere organisasjonsstruktur.
En Kano-modell ble brukt til å avdekke fire vesentlige faktorer: team som er myndiggjorte, kompetanseutvikling, team fleksibilitet og visjon.
HVA SÅ?
Det kan være lett å tro at industriell produksjon, som vektlegger forutsigbarhet og stabilitet, er uforenelig med smidig, der usikkerhet bygges inn.
Dette viser at transformasjoner til smidig praksis krever gjennomgripende endringer i virksomheter.
Oppnåelse av offentlig verdi
HVA: Britisk og nederlandsk case studie om oppnåelse av “public value” (offentlig verdi) i en stor offentlig virksomhet.
INTERESSANT er det at:
Kontekst for denne studien er diskusjon om verden etter New Public Management har gått av moten, hvor det diskuteres “Network Governance,” og altså “PV”, altså “public value”, hvor det fremmes en “strategisk triangel” som går ut på en offentlig verdi i form av et ønsket utfall av offentlige tjenester, kapasitet til å levere disse, og støtte fra miljøet som sikrer legitimitet.
Offentlig verdi viste seg å inspirere medarbeidere, men trengte å forsterkes blant ledere, særlig i prioritering i praksis. Her ble opplegget fundert i FNs bærekraftsmål, og det viste seg å gi mening.
Levningene av tidligere systemer (NPM, klassiske modeller), osv., er en hemsko for gjennomføring, og det skaper utfordringer for ledere.
HVA SÅ?
NPM har fått et litt frynsete rykte, og her er et alternativ som er verdt å sette seg inn i.
Vår egen forskning viser også at samfunnsoppdraget motiverer prosjekter i offentlig sektor.
Bonus
Danskene har undersøkt om roboter som snakker “karismatisk” fremmer kreativitet. Spoiler alert: jada.
Kunngjøring om at det opprettes en forskningsinstitusjon og skole for innovasjon innenfor helse
Mer fra Sverige: om policy for å fremme STEM (Science, Technology, Engineering and Mathematics) i sammenheng med andre ledende land.
Studie av sosialarbeidere blant hjemløse viser at det å forstå systemtenking gir bedre resultater.
Neste uke: Digital innovasjon i velferds- og helsetjenester; å få strategi og teknologi til å trekke i samme retning + falske dilemmaer i offentlig debatt, offentlige tjenestefolk under Covid, e-government