Forskning om digitalisering 2024 uke 12
Digitalisering av arbeidsplasser; Covid-19 og norske fastleger; smidige virksomheter + spekulasjoner om KI-fremtiden, nedtur for meksikansk produktivitet, digitalisering i krig
Det er ikke for sent! HITNettverket arrangerer seminar om disiplinerte tilnærminger til teknisk gjeld torsdag 14.03 kl 8 til (senest) 1130, Pilestredet 46, Athene 1. Påmelding her.
Digitalisering av arbeidsplasser i EU
HVA: Studie av effekten på digitalisering i tre sektorer (elektrisk kraft, offentlig forvaltning og sykehus) i åtte europeiske land (Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Polen, Spania, Ungarn og Italia).
INTERESSANT er det at:
Det er stor variasjon mellom land og sektorer, og det tyder på stort behov og muligheter for gjensidig læring på tvers av alle disse. De kan være en fordel å lese hele rapporten, for detaljene er interessante her.
Digitalisering av arbeidsplasser ble akselerert som følge av pandemien, med både positive og negative effekter. Vi har en interessant tid foran oss med å realisere fordelene og minimere ulempene.
Det er særlig autonomi som omtales i rapporten, og dette har effekt på lederskapsformer.
HVA SÅ?
Det er kanskje den avgjørende grunnen til at Norge bør med i EU, men jeg skulle virkelig ønske det var lettere for Norge å være med på slike studier. I andre studier som sammenligner land er det variasjoner som ikke har åpenbare forklaringer.
Det ser ut som digitaliserte arbeidsplasser består av mange ulike ting, og at den samlede effekten fremdeles er uviss. Dette er noe for alle å følge med på.
Covid-19 og norske fastleger
HVA: Nok en studie om effekten av Covid-19, denne gangen på arbeidet hos fastleger i Norge.
INTERESSANT er det at:
Covid-19 skapte store endringer i praksis hos fastleger, blant annet ved at flere konsultasjoner foregikk via telefon og video, mye mer smittevernstiltak og større ansvar hos legene.
Fastlegene måtte også reagere på bekymringer om offentlig helse, for eksempel at pasienter med kroniske sykdommer som ellers ville kviet seg for å oppsøke lege,
De fleste fastlegene syntes ikke at de fikk nok støtte av myndighetene i denne tiden, og dette settes i sammenheng med fastlegekrisen generelt.
HVA SÅ?
Dette er nok et eksempel på at midlertidige endringer som følge av Covid-19 kan ha langsiktige virkninger, mye fordi ting som måtte prøves ut da viste seg å fungere og være relevante også utenom pandemi.
Synes også at fastlegene fortjener ros for å ha lagt om arbeidsmåte da de var under press både på å yte nødvendig helsehjelp mens de selv var en utsatt gruppe.
Smidige virksomheter
HVA: Ungarsk litteratursammendrag av smidighet på virksomhetsnivå
INTERESSANT er det at:
Smidighet regnes som en fordel av store virksomheter, men det har ikke entydig betydning. Noen er “født” smidige, og andre må finne ut av det. Virksomheter i tungt regulerte bransjer har vanskeligere for å være smidige.
Smidighet gjennomsyrer organisasjonen og krever omstillinger i adferd, kultur, prosesser, og mer.
Forfatterne etterlyser spesielt mer forskning på struktur og påpeker at dette stiller spesielt store utfordringer til ledere. Dette har kommet opp mange ganger før i dette nyhetsbrevet.
HVA SÅ?
Mye av forskningen - også fra EDOS - har dreid seg om skalerbar smidighet i utviklingsorganisasjoner, men dette dreier seg om hele virksomheten.
“Struktur” og “smidig” er på overflaten motsatte begreper, og det er kanskje derfor forfatterne etterlyser om forskning på sammenhengen.
Bonus
Svensk presentasjon om spekulative fremtider med hensyn til kunstig intelligens.
Analyse av problemer med meksikansk produktivitetsutvikling som viser at den såkalte “uformelle” sektoren bidro til dårlig produktivitetsforbedring
Studie av Ukrainas behov for digitalisering, gitt at landet er i krig
Neste uke: GDPR og innovasjon; læring gjennom paradokser i byggebransjen; nasjonale innovasjonssystemer+ digitalisert offentlig finans, heldigital euro, adferdsorientert koding