Forskning på digitalisering 2024 uke 53
Smidig transformasjonsledelse; koalisjoner av systemer; å løse komplekse problemer + KI og dataflytdiagrammer, dynamiske kapabiliteter i norsk havbruk, kompleksitetsteori og offentlig forvaltning
Faktisk veldig viktig for fremtiden for dette nyhetsbrevet og andre tiltak: Om dere kan ta 8-12 minutter til å besvare denne spørreundersøkelsen!
Smidig transformasjonsledelse
HVA: Fransk og italiensk studie om smidig lederskap i digitale transformasjonsprosjekter.
INTERESSANT er det at:
Det er en rekke lederpraksiser forbundet med 12 smidige prinsipper (fra Scrum manifesto), med særlig vekt på samhandel, fleksibelt omfang, hyppige produksjonssetting, læring, osv.
Praksis innbefatter både evolusjonære og revolusjonære aktiviteter som henger sammen med lean tankesett, organisering, samhandling og nye teknologiferdigheter.
Anbefalte tiltak for å bygge digitalt lederskapskompetanse er å bli ekspert på smidig praksis, lære av kollegaer, bli hands-on i arbeidet og kartlegge praksis som trenger å bli mer smidig.
HVA SÅ?
Denne artikkelen fremmer smidighet som en egen kompetanse som må utvikles i sammenheng med omstillinger, men det er bare en av mange slike lister
Effektiv omstilling krever lederskap som både videreutvikler og bryter med tidligere praksis.
Systemkoalisjoner
HVA: Skotsk og engelsk artikkel om voksende kompleksitet i viktige systemer som følge av mange bevegelige deler.
INTERESSANT er det at:
Som nevnt i tidligere nyhetsbrev, er stadig flere tjenester avhengige av samhandling mellom ulike systemer, som ofte er bygd og vedlikeholdt uavhengig av hverandre. Dette skaper kompleksitet på et nytt nivå, hvor det er mer sannsynlig at det skjer uventede ting.
Tradisjonelt er systemer blitt bygd med et reduksjonistisk tankesett, altså at et systemer sum av sine komponenter. Imidlertid fungerer det annerledes med systemkoalisjoner, der det ikke er enhetlig kontroll over systemet, beslutninger bygger på mange og ofte motstridende hensyn og det er ikke mulig å avgrense et problem slik at det kan løses gjennom en teknisk tilnærming.
For å løse dette, er det nødvendig å modellere kompleksiteten, overvåke drift for å avdekke feil tidlig, gjøre løsningene selvhelende, bygge in sosio-tekniske faktorer, rigge styringsmodeller som tar innover seg kompleksiteten, regulere koalisjoner, m.m.
HVA SÅ?
Det ville være nyttig å utarbeide mål for kompleksitet som kunne påvises ved automatiske metoder og verktøy. Vi trenger kvantitativ empiri til disse spørsmålene.
Dette krever også nye former for samarbeid på tvers av organisasjoner, og til det kreves også nye styringsmodeller og protokoller.
Kompleks problemløsning som vinner
HVA: Portugistisk studie om kompleks problemløsning bidrar til konkurransefortrinn.
INTERESSANT er det at:
Komplekse problemer betegnes som problemer med flere dimensjoner, dårlig definerte som krever sammensatt informasjon og mange perspektiver for å løses.
“Open Innovation” er en forholdsvis ny tilnærming til krevende problemløsning der problemet eller utfordringen legges ut åpent slik at eksterne kan bidra. Her er det ulike ordninger, blant annet Technology Forecasting & Social Change, Ecosystem partnership strategy, Science technology and society, Knowledge management and research practices og Society of open innovation.
Det viser seg at problemløsning i seg selv er verdifullt, sjeldent og vanskelig å imitere, men må kobles til beslutninger eller andre tiltak.
HVA SÅ?
Problemløsning foregår på alle nivåer i en organisasjon, i møte med alle mulige problemer, og den samlede effekten bidrar til virksomhetens konkurranseevne.
Dette krever også en eller annen form for borgerskap og/eller tydeliggjøring av verdien ved å bidra.
Bonus
Østerrisk undersøkelse av bruk av kunstig intelligens for å lage dataflytdiagram
Med utgangspunkt i norsk havbruk, om dynamiske kapabiliteter og bærekraftig vekst
Systematisk gjennomgang av forskning på kompleksitetsteori og offentlig forvaltning.