Forskning på digitalisering 2025 uke 07
Nye valgmuligheter for sourcing; måltall for skalerbar smidighet; produktivtstrender i skatteinnkreving og digitalisering + åpne data og naturforvaltning, norske nyhetsrom, digitale tvillinger
Nye beslutningsgrunnlag for sourcing
HVA: En kritisk gjennomgang av forskningen på “insourcing”, altså å også beholde eller ta inn igjen IT-funksjoner fremfor å legge dem ut til eksterne.
INTERESSANT er det at:
Det er fire “arketyper” for “insourcing”, nemlig at toppledere søker kostnadsreduksjoner; IT-ledere setter sluttstrek for avtaler de er misfornøyde med; IT-ledere holder fast på at ting gjøres bedre internt; eller at toppledere bekrefter at interne er best.
Kriteriene for suksess i “sourcing” valg har endret seg fra å kun dreie seg om kostnader til langt mer nyanserte mål med ulike interessenter i sentrum.
Disse interessentene innbefatter toppledere, sluttbrukere, og flere med ulike synspunkter på hva som er verdifullt.
HVA SÅ?
Forutsetningene for disse outsourcing-avtalene helt fra 1990-tallet var at leverandører hadde skala- og kompetansefordeler som gjorde at de kunne være langt mer produktive.
Teknologi og kompetanse er bare blitt mer avanserte gjennom årene, så disse valgene er ikke blitt enklere, og antagelig står mer på spill.
Uansett viser det seg at enøyd kostnadsfokus er å spare seg til fant.
Hvordan måle skalerbar smidighet?
HVA: Brasiliansk studie om bruk av måltall i skalerte smidige programmer.
INTERESSANT er det at:
Litteraturen forslår et stort antall forskjellige måltall rundt tid, produktivitet, kvalitet, oppslutning, kostnad, m.m., avhengig av rammeverk som anvendes.
I tillegg er det måltall for programvareutvikling, som produktegenskaper, utvikling- og testprosesser, implementering og forvaltning
Det er foreløpig lite forskning på dette, og mye av det er erfaringsbasert som trenger mer validering. Veldig mye av forskningen foregår faktisk i Norge, så det er bare å rekke opp hånden.
HVA SÅ?
Programvareutviklingsprosess er kjernen også i smidig utvikling, og det bygger på fundamenter som har vært ganske konstante i flere tiår.
Dette kan og skal måles på flere nivåer, og det er noe av utfordringen.
Produktivitetsendringer i skatteinnkreving
HVA: Britisk studie for å måle produktivitetsforbedring i skatteinnkreving i Storbritannia fra 1850 (!) til 2019.
INTERESSANT er det at:
Mens de fleste offentlige tjenester har forandret seg over tid, har skatteinnkreving hatt relativt konstant funksjon og lett forståelige prestasjonskrav. Dermed er det mulig å gjøre meningsfulle analyser over tid.
Det er tre mål for produktivitet: skatteinntekter i forhold til utgifter til tjenesten; skatteinntekter per ansatt; og skatteinntekter i sammenheng med ulike faktorer.
Analysen viser at det var svak men markant produktivitetsøkning frem til digitalisering tok tak, og siden da har det økt
HVA SÅ?
Som diskutert i tidligere nyhetsbrev (senest forrige uke), er det en pågående utfordring å måle produktivitet i offentlig sektor, men i denne analysen er det en indikasjon som bl.a. viser at digitalisering forbedrer produktivitet.
Jeg vil også tro at skattelovgivning er blitt mer komplekst de siste 175 årene, samtidig som det er blitt lettere å oppspore det som skal skattelegges.
Bonus
Artikkel om bruk av åpne data for forvaltning av naturlandskap i Australia og New Zealand
Studie av norske nyhetsrom, basert på undersøkelser blant journalistikk-studenter, som viser at teknologien ikke var det mest krevende å sette seg inn i.
Om bruk av digitale tvillinger i forsyningskjeder
Neste uke: Lederskap i utviklingsteam; GDPR i norske løsninger; hva er (og ikke er) systems engineering + digitalisering av kommuner, svensk grønt lederskap i EU, CRS og ROE