Forskning på digitalisering 2025 uke 12
Forskning på organisasjonsmessig resiliens; maskiner lærer å lese vanskelige diagrammer; om bruk av Slack hos Nav + 360MF for strategiutforming, smidig luftkrig med KI, kundesentrert helse
Organisasjonsmessig resiliens
HVA: Bibliometrisk analyse fra Syd-Afrika og Zimbabwe av litteraturen om organisasjonsmessig resiliens.
INTERESSANT er det at:
Resiliens defineres i store trekk som evnen til en organisasjon å gjeninnta funksjoner og form etter å ha vært utsatt for påkjenninger, og enkelte innbefatter evnen til å lære og forbedre seg.
Ikke overraskende resulterte erfaringene med Covid-19 et stort antall artikler om resiliens, ettersom det utgjorde et sjokk for så mange organisasjoner og samfunn. Trolig blir det flere etter hvert.
Organisasjonsmessig resiliens forbindes ellers med lederskap, innovasjon, endringsledelse, dynamisk kapabilitieter og krise.
HVA SÅ?
På en måte er resiliens motstykke til omstillingsevne, ettersom formålet for førstnevnte er å holde på formen mens det til den andre er å endre form. Imidlertid går vel heller resiliens på evnen til å fortsette å fungere både under og etter hardt vær.
Dette er et felt med mange forskningsmuligheter, både med hensyn til å forstå påkjenningene, reaksjonene og effekt av resiliens.
Dyp maskinell læring av komplekse diagrammer
HVA: Skotsk studie av kunstig intelligens (dyp læring) og fortolkning av komplekse diagrammer.
INTERESSANT er det at:
Dette er et problem som er relevant innenfor flere felt, blant annet arkitektur, rør og instrumenter, arkitektur, tekniske og mekaniske tegninger, prosessflyt og annen infrastruktur. Det er trolig store mengder slike tegninger og diagrammer som ligger omkring.
Det er mye som skal læres: symboler, tekst, koblinger, m.m. som vil variere avhengig av felt. Det er også utfordringer forbundet med datasett, annotering av data, og evaluering/forståelse (blant annet i fordeling av klasser av data og kontekstualisering).
Mye mer læring er nødvendig, men det er også mulig. Det behøves langt større datasett å trene og teste på, finne ut av annotering, og bruk av innovative metoder, som syntetiske data.
HVA SÅ?
Jeg begynte umiddelbart å tenke på gamle diagrammer av bygninger, vann- og strøminfrastruktur, avløp, osv., som er sårbare fordi de bare kan forstås ved å lese gamle tegninger.
Imildertid behøves det dugnadsinnsats for å finne frem data og anvende læring for å få dette til. Har noen lyst til å stille opp?
Slack hos Nav
HVA: Norsk studie fra SINTEF om bruken av Slack i utviklingsteam hos Nav.
INTERESSANT er det at:
Slack hører til verktøykategorien som blant annet kalles enterprise social networking (ESN) (og også online collaborative software, team communication platforms og workplace collaboration tools).
Fordelene ved bruk av Slack hang sammen med transparens i utvekslingene, kvalitet i kommunikasjonen og en viss struktur/disiplin i bruken av verktøyet. Dette muliggjorde samhandel på tvers av geografi og organisasjon i oppnåelse av felles mål.
Imidlertid kom ikke disse fordelene kun ved at verktøyene ble tatt i bruk - transparens er avhengig av at kulturen støtter åpenhet, kvalitet forbedres ved at uformelle og formelle midler brukes riktig, og disiplin/struktur trenger støtte blant ledere.
HVA SÅ?
Slack er en asynkron plattform som etterlater seg dokumentasjon som kan søkes og analyseres, men det påvirker også samarbeidsformen. Mye av funksjonaliteten er heller ikke ny. Usenet var et tidlig samhandlingsverktøy, og Lotus Notes var et viktig skritt på veien.
Det er likevel ikke alt Slack får til, og særlig samskaping som krever sanntidskommunikasjon i små grupper.
Bonus:
Sveitsisk studie av nytten av et 360MF-verktøyet for strategiutvikling
Amerikansk artikkel om bruk av kunstig intelligens i smidig luftkrig
Artikkel fra Finland om bedre kundesemtrering i helsesektoren
Neste uke: Samhandling i lokale nødtjenester; stort behov for forskning i landbruk fremover; å lede team innenfor datavitenskap og statistikk + outsourcing og SoX, KI og forretningsideer, kunnskapsflyt