Forskning på digitalisering 2025 uke 19
Kreativitet møter regelverk i offentlig sektor; smidig merkevarebygging; fellesmoduler i programvareutvikling + danske digitale velferdstjenester, kanban i produksjon, KI og journalistikk.
Kreativitet og regelverk i offentlig sektor
HVA: Nederlandsk studie om kreative offentlig ansatte som har en tendens til å tøye på regelverket.
INTERESSANT er det at:
Det er to former for kreativitet, nemlig nybrottskreativitet (“pioneering”, som varierer mye blant offentlig ansatte) og pragmatisk kreativitet (som er mer utbredt blant offentlig ansatte og dreier seg om inkrementelle løsninger, reaktivt initiativ og resultatorientert orientering)
Som forventet, var kreative folk også mer tilbøyelige til å tøye på reglene for å få til ønskede resultater.
Det lå bevisste beslutninger bak, som oftest hadde med ønsket om å oppnå riktig resultat med hensyn til deres samfunnsoppdrag (og i mindre grad om egennyttige resultater)
HVA SÅ?
Dette har også med utøvelse av skjønn å gjøre, ikke bare som grunnlag for beslutninger og tilnærming til regler
Verdien som driver (krem) fleksibel etterlevelse av regelverk er å gjøre jobben riktig, og burde gi et pekepinn om at regelverket skaper unødige begrensninger.
Smidige merkevarer
HVA: Spansk studie av smidig merkevarebygging.
INTERESSANT er det at:
Andre studier viser at det tar for lang tid å bygge og endre merkevarer i dagens hurtig skiftende forhold.
Studien viser 20 forutsetninger kategorisert i fem dimensjoner: lederskapstil og kultur, medarbeiderferdigheter, teknologi, integrasjon av feedback fra interessenter, og “beggethendthet”.
Resultatet er en organisasjonsmodell hvor merkevarer oppdateres kontinuerlig slik at de ivaretar relevans for kunder basert på informasjon som stadig innhentes og fordøyes.
HVA SÅ?
Jeg har inntrykk av at merkevare oftere får oppmerksomhet enn digitale løsninger. Om dette oppmuntrer til mer smidig lederskap, er det fint.
Dette reflekterer behovet for at merkevarer skal innfri løfte til sine kunder, men at løftet må ha sammenheng med behov som er under kontinuerlig endring.
Fellesmoduler i programvareutvikling
HVA: Svensk studie om hvordan ulike team håndterer kildekode for felles moduler i programvareutvikling.
INTERESSANT er det at:
Slike fellesmoduler regnes som fellesgoder i økonomisk teori, altså ressurser alle trenger men ingen får direkte noe igjen for å holde vedlike.
Studien viser at arkitekter er blant de mest aktive i å holde delte moduler ved like og gode, team ser ut til å innta ulike tilnærminger til kompleksitet, og formell eierskap er relevant.
Visualisering av koden viste seg å være spesielt nyttig.
HVA SÅ?
Effektfull tjensteorientert arkitektur forutsetter at moduler stilles til gjenbruk og kan følgeldig bygges og forvaltets slik at det skjer.
At disse modulene beholder sin verdi er avhengig av godt borgerskap fra brukerne av dem.
Bonus
Dansk rapport om borgeres tilgang til (digitalt) velferdstjenester (Magtudredningen 2.0)
Artikkel fra Tyskland om bruk av (elektronisk) kanban i produksjonsplanlegging
Samling artikler fra Det baskiske universitetet (i Spania) om KI-utfordringer for journalistikk
Neste uke: Nye finansieringsmodeller for offentlig sektor (utenfor Norge); team-coaching; barrierer for smidige organisasjoner + shipdesign, slemme teamledere