Forskning på digitalisering 2025 uke 24
Digitale forsyningskjeder; produkteiere og verdi; smidig prosessgjeld + strategi for klimaendringer, lederskap i barnevern
Digtale forsyningskjeder
HVA: Amerikansk studie om utfordringer forbundet med overgang til digitale forsyningskjeder (supply chains/SCM).
INTERESSANT er det at:
En rekke teknologier bidrar i kombinasjon til store omstillinger i SCM, blant annet tingenes internett (IoT), blockchain, kunstig intelligens, og avanserte analysemetoder som er muliggjort av økt datakraft.
Men det er også en rekke utfordringer, blant annet at digital SCM er kapitalintensive og kan dermed utgjøre barrierer for mindre organisasjoner. Men det er også en rekke utfordringer forbundet ved å ta i bruk teknologien på rett måte.
Denne studien viser til flere utfordringer men vektlegger spesielt behovet for dataintegrasjon, altså standarder for hva data betyr (semantikk), utvekslingsprotokoller, m.v.
HVA SÅ?
Brukbar data fremstår nærmest som en hygienefaktor for alt som kan utrettes her, men det ser ut som det er noe av det vanskeligste.
Manuell SCM er også avhengig av at data forstås rett, men det kan se ut som menneskelig fortolkning greier å finne ut av data slik at det fungerte.
Produkteiere og verdirealisering
HVA: Studie om hvordan produkteiere operasjonaliserer verdirealisering i smidig utvikling.
INTERESSANT er det at:
Utgangspunktet er fire ulike aktiviteter for å sikre verdi: prioritere backlog, avklare forretningsnytte, bekrefte forrentingsnytte og måle verdi
Den mest vanlige prioriteringsmetoden var individuell vurdering, så etterfulgt av strukturert metode, og over en fjerdedel prioriterte ikke i det hele tatt. Det var også variasjon i hva slags fora de avklarte verdi på. De fleste validerte verdien, men de færreste målte verdirealisering.
I alt brukte 55% bare to aktiviteter, og validering var det mest vanlige.
HVA SÅ?
Produkteiere har i stor grad ansvar for interessenthåndtering, slik at mer robuste tilnærminger også innebærer høyere kompetanse og mer gjennomført praksis i den større organisasjonen.
Mer forskning er nødvendig for å forstå hvilken praksis som fungerer best, og under hvilke omstendigheter.
Smidig prosessgjeld
HVA: Svensk studie av “prosessgjeld” som oppstår når smidige metoder brukes i store prosjekter, hvor de ikke egner seg like godt.
INTERESSANT er det at:
Det oppstår fem typer prosessgjeld, forbundet med dokumentasjon, rollefordeling, synkronisering, ineffektive prosesser og infrastruktur.
Disse fører så til teknisk gjeld, for eksempel suboptimalitet i design, regelrette feil, arbeid som må gjøres om igjen, osv.
Det blir så foreslått mer forskning på hvordan dette kan unngås, eventuelt tilrettelagt praksis.
HVA SÅ?
Jeg er ikke helt sikker på hvor mye av dette skyldes at smidig praksis ikke fungerer så bra i større prosjekter, og hvor mye skyldes at praksisen er umoden eller trenger videreutvikling.
Uansett er diskusjonen om effekten viktig og interessant, ettersom de påviste feilene reduserer verdien av løsningene.
Bonus
En interesssant analytisk essay om riktig bruk av strategi for å håndtere klimaendringer.
Norsk studie om lederskap i barnevernet i møtet med institusjonell logikk
Neste uke: Design i samarbeid, verdier som fremmer ytelsene til team; hva produktledere er og gjør + holdinger til AMR, automatisering og arbeidsplasser, digitale tvillinger og flokete problemer