Forskning på digitalisering 2025 uke 26
Arroganse til last eller fordel? Sosiale mål på virtualitet; ni dimensjoner på digitalt lederskap i offentlig sektor + tjenestedesign i Oslo, innovasjon i offentlig sektor, effekten av god UX
Arroganse i organisasjoner
HVA: Australsk sammendrag av forskning om arroganse blant ledere og i organisasjoner.
INTERESSANT er det at:
Arroganse defineres som “en oppfatning om overlegenhet som kommer til syne ved uakseptabel adferd overfor andre, vanligvis med skadelige konsekvenser” (“a sense of superiority that manifested as unacceptable behaviour towards others, usually with damaging consequences”) og skiller seg fra narcissisme, overmot og stolthet. Det dreier seg om relasjonelle mer enn indre forhold, og formålet med arroganse er å føle seg bedre enn andre.
Forutgående faktorer for arroganse er overlegenhet, selvoppbygging, dogmatisme, oppfatning om ting man fortjener; kan henge sammen med behov for selvbeskyttelse, tvil, selvaktelse, tanker om eget ideal; utdannelse lederskap i miljøet, og sosiale normer. Det muliggjøres og forsterkes/svekkes gjennom faktorer i organisasjonen og påvirker det også.
Forfatterne påpeker så at selv om arroganse betraktes og beskrives som en last, så er bildet mer sammensatt fordi arroganse også kan gi nytte om vi forstår det bedre. Følgelig er det behov for mer forskning.
HVA SÅ?
Lederskap måles ofte mot to motstridende skalaer - hva det oppnår, som kan reduseres til noe asosialt (og med det mener jeg ikke antisosialt); eller hvordan det oppleves, som er sosialt. Imidlertid kan man se på det som begge deler og/eller en tredje kategori, men da må vi se på konsepter som “arroganse” på en nyansert måte.
Som et symptom på fordekt usikkerhet er det mer problematisk, for det er både smittsomt og skadelig.
Å måle virtualitet
HVA: Amerikansk, portugisisk og tysk studie for å bygge bedre måltall på “virtualitet” i teamarbeid.
INTERESSANT er det at:
Virtualitet (i teamarbeid) bygger ofte på tekniske avhengighet, altså hva man bruker av tekniske verktøy for å få til samarbeid, samhandel og koordinering.
Forfatterne her fremmer og tester en annen model som bygger på hvordan teammedlemmer oppfatter virtualitet i to dimensjoner: fornemmelsen av avstand mellom medlemmene langs den ene, og informasjonsmangel langs den andre.
Studiene viser at dynamikken i denne matrisen vokser frem i team og er nyttig for å forstå andre fenomen i teamarbeid.
HVA SÅ?
At det er mulig å utvikle og teste modeller av dette slaget kan tyde på at teknologi og praksis er modnet, og det kan vi antagelig takke Covid-19 for.
Dimensjonene kan vel også være relevante for ikke-virtuelle team?
Digitalt lederskap i ni dimensjoner
HVA: Nederlandsk studie av digitalt lederskap blant ledere i bysamfunn der.
INTERESSANT er det at:
Studien bygger på forskning på offentlig verdiskapning (public value), lederskap, og digital transformasjon.
Analysen viser til ni dimensjoner: en samlende visjon, forståelse av brukeres behov, legitimitet i input, legimitet i produksjon (throughput), legitimitet i produkt (output), dataforvaltning, tverrfaglig samarbeid, politisk forankring og incentiver.
Å forsømme disse dimensjonene forårsaker problemer overfor ulike interessenter - politikere, brukere, organisasjonen, publikum, m.fl., men gir fremfor alt et rammeverk for videre undersøkelser.
HVA SÅ?
Disse funnene er overførbare til alle offentlige virksomheter selv om mekanismene i hver dimensjon vil variere.
Særlig dette å forankre arbeidet med legitimitet vil være viktig for å overholde krav til ansvarlig forvaltning.
Bonus
Presentasjon fra Oslo kommune om tjenestedesign
Britisk essay om innovasjon i offentlig sektor og implikasjoner av å lykkes ved det.
Sammendrag av forskning på verdien av UX i organisasjoner
Neste uke: To moduser for digitalisering av offentlige tjenester; struktur for bærekraftig byutvikling; design av KI-styrte overvåkingsdroner + produktivitet i USA og Storbritannia, transformasjonell av IT team