Forskning på digitalisering 2026 uke 14
Smidig oversatt til tungindustri; digital autonomi til militært bruk; lederskapsteorier holder ikke vann + pensumutvikling i usikre tider, trives folk i smidige miljøer, KI og dagbøker i intensiven
Oversettelse til smidig praksis
HVA: Case studie i bruk av smidig ledelse i tradisjonell tungindustri.
INTERESSANT er det at:
Studien tar utgangspunkt i motsetningen mellom smidig lederskap (slik det praktiseres i programvareutvikling) og “tradisjonell” prosjektledelse som er vanlig i industriell produksjon. Å bytte ut det ene med det andre krever en “oversettelse” som setter det nye i sammenheng med gjeldende kontekst.
Denne prosessen innebærer konflikter internt i prosjektet og eksternt rundt det, isolasjon på flere nivåer, og mer.
Det gjorde at innføring og modning av smidig praksis gikk gjennom iterative faser og diskontinuitet. Konflikten forandret karakter og fokus gjennom disse fasene.
HVA SÅ?
Uansett hvor problematisk tradisjonell prosjektledelse er, har det logikk og blir forsterket i organisasjoner som er vant til å bruke dem. Derfor er det naturlig at annen praksis skaper konflikt som kan virke skadelig på kort sikt.
Imidlertid kan slik konflikt være fruktbar og oppbyggelig om den settes i rett sammenheng og løses på en måte som sikrer læring og fremdrift. Det krever en spesiell og altfor uvanlig type lederskap.
Forskning på digital autonomi
HVA: Litteraturanalyse av forskningen så langt om autonome militære systemer, altså droner av ulike slag.
INTERESSANT er det at:
Forskningen kan deles i tre: om sanseapparat, modellering og “tankegang”. Dette er ikke ulikt hvordan vi fungerer, særlig dette med at vi er avhengige av mentale modeller for å forstå hva som foregår. Det er mindre her om handling og interaksjon med operatører.
Artikkelen introduserer også heurestikk, altså nyttige snarveier, tommelfingerregler og metoder for å komme raskere frem til målet uten å måtte undersøke alt.
Modeller brukes til gjenkenning av objekter og landskap, mens “tenking” omfatter ruteplanlegging, improvisasjon, valg og prioritering av mål, m.m.
HVA SÅ?
Termen “autonom” brukes oftest i sammenheng med apparater som beveger seg, men det er også relevant for agenter som tar “skrivebordsoppgaver”, og denne inndelingen er også relevant der.
Mennesker funger slik vi gjør med utilstrekkelige (men ofte nyttige) modeller og mer eller mindre treffsikker heurestikk, men vi har også en naturlig evne til å lære når disse ikke slår til, hos oss selv og gjerne også hos andre.
Lederskap, teori og praksis
HVA: Britisk-canadisk-australsk studie for å undersøke sammenhengen mellom mål for ulike lederskapsmodeller.
Bakgrunnen for studien er de mange ulike modellene og teoriene som både studeres og anvendes i felten, samtidig som det er uklart hvordan de henger sammen og hvor godt empirisk grunnlag det er for forskjellene mellom dem
Resultatene viste at det er lite forskjell i de ulike lederskapsstilene, altså det varierer lite uavhengig av hverandre. Selv om det er forståelige konseptuelle forskjeller betyr ikke de så mye i praksis. Likevel var det tre stiler som syntes å være mer unike — “abusive”, karismatisk og “paternalistic”.
Et systematisk problem antas å være at lederskap ofte måles med spørreundersøkelser som dreier seg om oppfatninger og inntrykk i stedet for å måle faktisk adferd.
INTERESSANT er det at:
Dette kan tyde på at godt (og dårlig) lederskap avgir samme inntrykk, selv om adferden kan variere. Konseptuelle forskjeller kan være gyldige, men å måle dem er vanskeligere.
Dette er en studie som utfordrer premisser for tidligere forskning uten å gi et tydelig veikart for noe bedre. Vi kommer liksom litt tilbake på at “godt lederskap er det som gir riktige resultater” uten å kunne helt finne bestanddelene.
Bonus
Artikkel om fremtidsvyer for pensumutvikling i OECD som viser at målsetninger og planer ikke peker i samme retning.
Studie om effekten av smidig praksis på medarbeideres trivsel.
Om bruk av kunstig intelligens for dagbøker i intensivavdelinger på sykehus, særlig utbredt i Norden
Neste uke: Maktspill i multilaterale organisasjoner; digitaliseringens effekt på lederskap; estimering i smidig utvikling + sikre webløsninger, menneskelige verdier, digital læring som funker